From all of me to all of you

... et riktig godt nytt år! Ingen nevnt og ingen glemt, men likevel en litt spesiell hilsen til kjente og ukjente vennlige sjeler i bloggosfæren. Og frykt ikke det nye året, for som Lars Sjunnesson er så vennlig å slå fast:

Peace & love,
Mariann

I sofaen ved siden av et skjevt men opplyst juletre

leser jeg noe jeg burde ha lest for lenge siden - diktene til den unge Georg Johannesen. Her er et par strofer fra Ars Moriendi eller de syv dødsmåter (1965):

Vi har funnet de dummes stein
Vi lager gull av den
og dør av det, men langsomt

Null er en ring vi har rundt halsen
når den rikeste av oss blir begravd
Ellers er alt i orden som ingenting

...

Og her kan man høre den eldre Georg Johannesen lese et utdrag fra den samme boken.

Noe om nesten ingenting

Tilbake fra juleferie med nesten helt tomt hode! Første gang på lengelenge at jeg har hatt noen dager ordentlig fri, det var virkelig godt, men nå føler jeg meg helt på sidelinjen av det meste - hvordan får jeg logget meg på igjen? Det begynner å bli sent, jeg hører på Mark Lanegan Bands Bubblegum, som lå under juletreet i år (den er finfin), og har nettopp lest Cecilie Løveids nye skuespill Visning, som jeg plutselig kom på at jeg hadde lånt med meg fra biblioteket (det var sånn passe småcreepy, men ganske fint, ja, tror jeg synes det...), og blogger ett eller annet ut i det store intet, ja, for jeg er jo en blogger, visstnok, det er i alle fall det jeg får høre, når jeg treffer folk, "ja, du er jo en sånn blogger du, du kommer vel til å legge ut noe om dette på bloggen din..."
-- Ja, nei, vet ikke... God romjul, anyway!

Georg Johannesen er død

Jeg skulle egentlig bare sjekke mail, da jeg ramlet over denne triste nyheten.

29.12.05: Mer om Johannesen i Klassekampen, Dagsavisen og Aftenposten.

06.01.06: Masse å lese om Johannesen i Morgenbladet.

10.01.06: Leif spør om Johannesen vil bli husket, i Ny Tid.

Man har jo sine favoritter...

... og nå er det den tiden på året da man som kritiker må stå frem med dem! Her avslører jeg og de andre Aftenpostentilknyttede våre preferanser (mine kommer neppe som noen overraskelse på lesere av denne bloggen).

Brevet til nissen

Kjære Julenisse,
Jeg har kikket gjennom favorittkatalogen min, og jeg vet ikke hva jeg skal velge... Jeg har lyst på alt sammen. Jeg lar deg velge. Vennligst ikke lag for mye støy etter kl. 22, pass på at du ikke setter fyr på kjøretøyet ditt idet du kommer ut fra pipa, og reis raskt tilbake til ditt eget land etterpå. Ikke glem å gi meg dokumentasjon på gyldig arbeidstillatelse...

(... og dette var en slags oversettelse fra min franske favorittblogg, til ære for alle som kan fransk enda dårligere enn meg...)

Spooky X-mas

Jeg vet jo at det står der, likevel skvetter jeg like ille hver gang jeg åpner døren og får øye på den mørke, tometerhøye skikkelsen, før jeg etter et par millisekunder gjenkjenner det: juletreet.

Jul og anti-jul

Nytter ikke å boikotte julen med en 7-åring i huset, nei, så nå står det en gran i yttergangen, og i kjøleskapet ligger en diger pepperkakedeig, og i morgen skal det handles gløgg. Men man kan jo alltids spille litt alternativ julemusikk i det minste, som denne Elliott Smith-låten, for eksempel: " it's christmas time / and the needle's on the tree / a skinny santa is bringing something to me / his voice is overwhelming, but his speech is slurred / and i only understand every other word..."
-- Og på Kunstkritikk.no skjener Faldbakken-debatten nå ut i en samtale om julens innvirking på debatten... Blant annet sier anonym følgende: "... det er litt irriterende at det er jul, for det gjør at det blir umulig å delta i debatten på skikkelig måte - med mindre man heter Kjetil Røed eller Sarah Sørheim, og åpenbart ikke har et juletre å pynte."

-- Helt fullstendig malapropos: jeg snublet over denne anmeldelsen av "Berättelsen om hur "Nielsen" och "Rasmussen" släpar den vite mannens börda genom det irakiska "undantagstillståndet" upp till Bagdad"...

Jeg får gjøre som Ari

og tatovere terningen på overarmen? Anonym, som vanligvis pleier å være en som står for kjipe meldinger, har anmeldt den siste anmeldelsen min i kommentarfeltet på Aftenpostens nettsider: "Er det anmeldelsen vi skal anmelde, eller er det boka? Er det anmeldelsen gir jeg seks - er det boka vet jeg ikke. For den har jeg ikke lest." -- Det er liksom meningen at leserne skal komme med sin mening om boken, da, men jeg skal ikke klage, jeg...

-- Men hallo? Nå (20.12) bruker de kommentarfeltet til å skrive hilsener til forfatteren, som de er på fornavn med: "Hei Øystein!" Blant annet skriver Hege (pseud.) dette: "Kjære Øystein.. Leste om Pensjonistpartiets angrep på diktsamlinga di under "ordet fritt" på www.pensjonistpartiet.no Og om angrepet på Dagbladet som lot trykke utdrag av samlinga di. Dette er for dumt! Stå på! Å kneble det frie ord er ingen god ide! (hilsen en du kjenner godt)".

Etter debatten

... er det noen som har en mening om nivået på debatten.

Eller kanskje ikke? Er det noe å bruke krefter på? Njæ...? Men for at denne posten skal være litt mindre meningsløs og uforståelig og dårlig og ikkekommuniserende, så er dette et intervju med en av de 3 som debatterte samtidskunsten på Mono i går.

Ordeksport (norsk)

hespet

Ordimport (dansk)

ae

Danskt uppslagsord: ae
Norsk översättning: kjærtegne
Svensk översättning: smeka

(kilde: Skandinavisk Ordbok)

Sancta Lucia

Don't try this at home!

Akta prosenten!

På Fil AFP kan NotBilly fortelle at det nå bare er 1% av den franske befolkningen som støtter president "YakSirac". Han har dessuten regnet ut at dersom presidentens popularitet fortsetter med å synke i samme tempo i tiden fremover, vil det bety at han vil komme til å ha en oppslutning på -53% i 2007. Franskkyndige er herved advart: språkbruken på Fil AFP er til tider nesten like grov som i Morgenbladet. Men bare nesten.

Kanskje burde man tipse det franske folk om förorternas konung, the one & only Raattamaa? Her er lenke (stjålet hos Claws) til en ganske interessant artikkel.

Ceci n'est pas une femme

... og om man har Morgenbladet-login, kan artikkelen om Judith Butler leses her -- hvis ikke kan den leses der ute i virkeligheten, i papirets og trykksvertens verden. Interessante kommentarer til MB-artikkelen her og her.

15.12.05: Fett har intervjuet Butler i det nyeste nummeret, nr 4, under tittelen "Å være er å gjøre". To do or not to do, dobedoo, that's the question.

Ceci n'est pas un débat

Morgenbladet kjører debatt: "Utstillingen er utilgjengelig. Objektene henger ikke sammen, og de kommuniserer ingenting. Det hele fremstår som meningsløst, selv for oss som er skolert innenfor samtidskunst, sier Sarah Sørheim. Ifølge Sørheim og Nerdrum våger ikke kritikerne å slå ned på dårlig kunst. Kritikerne er redde for å ikke være "inne" i miljøet."

Kjære vene. Hvor vanskelig kan det være å forstå et balltre og et gullkjede? Befinner vi oss pre-Duchamp? Er det mulig å unngå å kommunisere? Er det mulig å unngå å generere mening? Selv fikk jeg en hel masse mening ut av denne anmeldelsen, som for øvrig slett ikke er ukritisk, til tross for herr Røeds uttalte sympatier.

16.12.05: Kjetil svarer godt for seg her (krever MB-login). Er det så mye mer å si om dette nå? Litt, kanskje?

27.12.05: Susanne C. gjør en fin lesning av Snort stories her. Tommy Olsson gjør et forsøk på å forklare ett & annet her (krever også MB-login - men psst! jeg er blant de heldige som har).

The Birthday Party

"Some sources say the band took its name from the Harold Pinter play The Birthday Party, others say it was prompted by Cave mis-remembering a party scene in Dostoevsky's novel Crime and Punishment."

Kanskje lykken er en lampe?

Nei nei, glem IKEA, det er her du finner den, lampen som neppe matcher sofaen.

Men dette er vel den ultimate lampeskjermdesignerpoeten.

Det skjer alltid noe et annet sted

... og i kveld burde man for eksempel ha vært i Malmö, og i morgen i København, hvor følgende poeter leser: Jenny Tunedal, Fredrik Nyberg, Ulf Karl Olov Nilsson, Tomas Thøfner, Pia Juul og Martin Glaz Serup.

Bedre med to reparatører

– Hva er det? spurte Pilt.
– Det er en motor, sa Pompel.
– Fantastisk! sa Pilt.
– Her var det mye, sa Pompel.
– Her var det utrolig mye! sa Pilt.
– Så mange deler! sa Pompel.
– Vanvittig mange deler! sa Pilt.
– Det er nesten ikke mulig å bestemme seg for hvor man skal starte, sa Pompel.
– Er dette den store reparasjonen? sa Pilt.
– Det er bare forbokstaven! sa Pompel.
– Er det nå vi skal gå berserk? sa Pilt.
– Berserk, kamikaze, harakiri, hva som helst! sa Pompel.
– Er Pilt klar?
– Det er bare etterbokstaven! sa Pilt.

Pompel og Pilt er riktignok ikke å finne på Barne-TV nå for tiden, men dagens barn må ikke tro at de kan slippe unna av den grunn. Det finnes andre kanaler!

Kritisk frislipp

Ting må på før jul, så her kommer de, anmeldelsene, på rekke og rad: Det pseudonymt private, Snodig lunkent og Sukk, hjerte!

Årets dikt according to Spooky

Hva som blir sagt i studio og hva som står igjen etter redigeringen av et radioprogram, er naturligvis to vidt forskjellige ting. Og slik må det jo være. Men selv om jeg har opplevd det før, blir jeg allikevel litt småsjokkert over hvor lite det faktisk blir igjen av den samtalen som utspilte seg i studio.

Blant annet fikk jeg "egentlig" lov til å si noe om hvilke forfattere jeg savnet blant de nominerte. Ut over den poeten jeg i spøkefullt alvor utroper til vinneren av "Årets dikt" her, trakk jeg da frem Ingrid Storholmen og Ruth Lillegraven. Og vi hadde faktisk en liten samtale i studio om vanskelighetene med å få Storholmens bok til å passe inn i programkonseptet.

Meeeen altså. Taadaaa! Årets dikt:



Tunglskin øve skuggeheimen
fotografert gløymske frå nære krigar eksponerer seg i oska
tunglskinet forsyner seg med laust avispapir
og ljomar meiningslaust opp øve dalen

Tunglskin øve skuggeheimen
Tunglskin øve skuggeheimen
rusa a ein enkel bra dag (a very nice day)
hipphoppar eg inn i stua
fyrer opp ein B
gøymer noko i ein A
medan du kommuniserer med nordvestflankane

Tunglskin øve skuggeheimen
Tunglskin øve skuggeheimen
den berykta sjela fluktuerer med satellitter og grannar
brenn opp i møte med eige liv

Tunglskin øve skuggeheimen
Tunglskin øve skuggeheimen
bitre soldatar peikar med granatkastarar
mot hundsa laushundar
langt utanfor ramma a gravalvor
flyktar ofrane frå grav te grav
grense te grense


-- Sitatet her er bare et utdrag fra et av diktene i Kvitekråkas song av Terje "Mad-Eye" Dragseth. Skaff boken og les hele diktet der (her driver vi heavy markedsføring) -- og hør det i opplesning (i en litt annen versjon) på den vedlagte CD'en.

PS. For dem som måtte lure på det, så er "tunglskin" islandsk og betyr måneskinn.

Og PPS: Om det er noen som ikke allerede har lest Susanne Christensens begrunnede nomineringer, så gjør det nå!

Spooky on the radio

Natt blir snart til dag og noen snakker på radioen kl 13.30. Er det meg?

Lørdag med das Beckwerk

For en tid tilbake leverte jeg fra meg en anmeldelse med tittelen "Reisen til Unntakstilstanden". Den heter nå "Sterk og utfordrende dansk priskandidat", og står på trykk i dagens Aftenposten (kan også leses i kommentarfeltet her). Også Klassekampen bringer stoff om Beckwerket i dag: intervju ved Karin Haugen og anmeldelse ved Susanne Christensen.

I offentligheten

Kan jeg godta premisser jeg ikke har definert selv? Kan jeg formulere meg innenfor allerede fastlagte rammer? Kan jeg gå inn i sammenhenger hvor jeg risikerer å fremstå som en annen enn den jeg selv oppfatter meg som? Har jeg en realistisk selvforståelse? Kan jeg klare å beholde meg selv, og gjør det noe om jeg mister meg selv? Kan jeg identifisere meg med mer enn ett ståsted av gangen? Kan jeg skifte standpunkt ettersom det passer meg? Kan jeg på noen måte påvirke de premissene som legges? Legitimerer jeg med min deltakelse et forum som undergraver mine egne interesser? Formes jeg av det forumet jeg til enhver tid befinner meg i? Betyr det noe at det er jeg som snakker? Hva kan jeg klare å få frem av det som betyr noe for meg?

Dette og mer til spør jeg meg selv i forbindelse med debatten next door.

Gratulerer med dagen

til min kjære bror

Håvard,

her fotografert

av min kjære bror

Kolbjørn

Årets bok!

... og det er det visst noen fler som har forstått! -- Og når vi først er inne på dette med priser: Suzanne Brøgger har talt, her.

Årets dikt?

I morgen skal jeg i studio hos søte Siss med whiskeystemmen, i Ordfront, NRK P2, sammen med Tom Egil Hverven og Arne Ruste. Da må jeg ha kommet frem til en rangering av de tre diktene som er nominert i selskapsleken "årets dikt". Som damen med klør påpeker, er jeg ikke mottakelig for bestikkelser, men om noen kan lære meg å snakke like fort som Thomas Hylland Eriksen, er jeg evig takknemlig, for så vil jeg kanskje klare å få sneket inn noen betraktninger om året som har gått som går litt utenom selve kåringen... Det er tredje år på rad at jeg er med på dette, så jeg har smertelig erfart at taletiden vi får er nokså begrenset. Eksempelvis snakket både jeg og Hverven pent om H Press Imperativ i studio i fjor, men det ble kuttet bort i redigeringen.

Programmet sendes på radioen søndag 13.30, og kan også etterhvert høres her.

Pas Blog, mais Blog

NotBilly har lagt ned bloggen PasBlogPasGlop, men er nå å finne på en T.A.P.I.N.-relatert fellesblog, Fil AFP (Agence de Franche Poésie), som også er viet poesi & politikk & sånt.

Hespet

I dag har jeg lært et nytt norsk ord. Av Pia Juul. "Hespet" er visst norsk for "sjusket påklædt". Det visste jeg virkelig ikke.

Det kommer på

til slutt, men det tar sin tid... Denne anmeldelsen leverte jeg fra meg tidlig i oktober en gang.

Søndag med Gibbons

Ut fra platehylla og inn i spilleren med Beth Gibbons: "Falling like a silent paper / Holding on to what may be / It's a funny time of year".

En annen måte å komme seg gjennom høsten på, er som kjent å gå på kino, og snart skal datteren min og jeg ut i det grå og inn i det mørke og se denne filmen. Dessuten blir vi nok pent nødt til å finne frem julepynten i dag!

e.s.t.

God kombinasjon: te, telys og viaticum. Og en eller annen bok, det er litt for mange å velge mellom nå.

Det er alt for kaldt og grått her

i dag, og nå skal jeg anmelde denne boken, jeg siterer: " Det er fint å være alene når det er sol, tenkte han. // Men av og til regnet det."

Før jeg begynner på den, anmeldelsen altså, vil jeg gjerne også få sitere Steinar, fra den fine nye boken som jeg endelig fikk lest i går, men som jeg derimot ikke skal anmelde, ettersom jeg i dette tilfellet nok må vedkjenne meg en viss inhabilitet:

Det er edrueligheten som får meg
til å miste kontrollen
og jeg finner ikke ord
for det jeg lengter etter

Seminar, å ja, seminar!

Jeg hadde ærlig talt ikke særlig store forventinger til årets tverrfaglige høstseminar i regi av Kritikerlaget, som man nok kunne forstå av denne tidligere blogposten. Jeg møtte likevel opp, drevet av en blanding av pliktfølelse og sosialiseringsbehov. Men guess what -- det var faktisk ikke ille, nei, langt fra ille, det var faktisk helt fint, synes jeg, til dels riktig interessant, mye takket være Eivind Røssaak og hans tretrinnsrakett inn i kompleksiteten. Hans bok Selviakttakelse er herved oppført på leselisten. Dessuten var lunsjen riktig god. Men den rotta som Tonje fant utenfor Forfatterens hus -- var den fake eller for real? Det fant vi ikke ut av.

Naturen er ein anonym

... og her er anmeldelsen min av Eldrid Lundens Flokken og skuggen, slik den ble til slutt.

Og her ligger min anmeldelse av Eldrid Lundens forrige bok, Til stades.

Jeg er halvveis

i Ursula Andkjær Olsens Ægteskabet mellem vejen og udvejen, omtrent der hun sier

Min lille ven hvor du er
skøn i dine triumferende
fristelser. De mere nærliggende
konsekvenser er desværre helt uden for
rækkevidde. Hvor milde de end måtte være.

Altså. Jeg kaster mig i
dine arme og hvor
er dine arme.

Det er
det der er
problemet.

Kuiper & Kraftsentrum

Jeg har nettopp sendt en mail til Tromsø og bestilt Kuiper. Redaksjonen karakteriserer sitt litteratursyn som "uartikulert". Det høres lovende ut: så kan man kanskje få noen overraskelser?

Og dermed kom jeg på at jeg ennå ikke har fått tak i Kraftsentrum, så da sendte jeg like gjerne en mail til dem også.

Oslo Internasjonale Filmfestival

Nok en filmfestival her i Oslo. I dag så jeg Michael Glawoggers dokumentar Workingman's death -- definitivt en sterk film. Rystende, ubehagelig, men samtidig en ekstremt fet estetisk (rytmisk, visuell & auditiv) opplevelse. Med musikk av John Zorn.

Høyesterett neste

Jan Kokkin fikk medhold i lagmannsretten: Borgarting lagmannsrett avsier i sin prinsipielt viktige dom at Dagens Næringsliv må betale erstatning for urettmessig gjenbruk av nær seks hundre kritikertekster. Kunstkritiker Jan Kokkin fikk medhold på alle punkter og avisen ilegges også Kokkins saksomkostninger fra tingretten. Mer om saken her.

Samle øksene inn for kvelden

Jeg tror ikke på saligheten
men på menneskene
som samler øksene inn for kvelden
og legger dem i skjulet til morgenen etter

Derfor snakker jeg med en saktmodighet
større enn en himmelfallen
og språket spennes mellom trær som står
og trær som faller

Før jeg sovner mumler jeg navnene
til dem jeg har mistet, og spør:
hvorfor er de dødes navn så mange
de levendes så få


I dag lanseres Steinar Opstads nye diktsamling. Den ser omtrent slik ut:

Intervju i Morgenbladet her. Intervju i Klassekampen her. Tom Egil Hverven anmelder her. Eirik Vassenden anmelder her. Simen Hagerup anmelder her. Knut Ødegård anmelder her.

Høstseminaret 22. november

Kritikere lurer på mye rart. For eksempel dette:

Finnes det en norsk offentlighet?
Hvor finnes den? Hvordan gjenkjenner vi den? Hvilken funksjon har den?

Norsk kritikerlag inviterer til seminar om den norske offentlighetens vilkår.

Hyggekrig

... eller racehygge? Hvedekorn om dansker & danskhet...

Et eget rom

... for kritikken? Les Susannes kommentar til seminaret om "Den gode kritikken", hvor hun blant annet skriver følgende:

"Pussig nok har hele seminaret nå beveget seg henimot en lystfylt fokusering på verket, Pollens roman, og vekk fra de små kontekstavhengige og dermed en smule mindreverdige, uselvstendige kritikktekstene som vel egentlig skulle være seminarets kjernepunkt. Det feminiserte, annengjorte blikket som Enge, Løvaas og Stenstads tekster representerer, kan vel heller aldri erklære seg autonomt: Disse tekstene kan aldri inneholde noen strålende hemmelighet – men kan de få et eget diskusjonsforum, en smule på avstand til Kunstens mektige skygge? Det er tvilsomt, ser det ut til. Og det er da åpenbart at den kommenterende teksten ikke er fri (eller skulle ønske seg fri) fra sitt objekt. For kritikktekstens særlige kvalitet er at den dekker et mellomrom, den representerer en form for mellomromsblikk som pendler mellom anmelderens personlige klangbunn og verkets utsigelse. Men etter formiddagens drastiske perspektiver på endringer i offentligheten, så har den gode kritikktekst vitterlig bruk for et eget rom i verden, et rom hvor den kan forbli i fokus og hvor også kritikktekstens materielle eksistensbetingelser – tidspress, spalteplass, redaksjoners krav om infotainment, kommersialisering – kan diskuteres uten digresjoner à la jublende knefall for det litterære verkets mysterium."

Og Christer oppsummerer seminaret på Kritikerlagets nettside, hvor man for øvrig finner både Karis og min anmeldelse av Pollens Kallemann, lagt ut til allmen beskuelse.

Destinasjon Buddinge

Den ser tilforlatelig ut, men dette er billetten til det som var ca 90 for øyeblikket ubeskrivelige minutter (eller også kunne jeg ramse opp alle superlativene jeg kan, men jeg skal spare dere).

Jag viskar dig jord

Där jag vet att du

Gunnar Björling

I en gammel notisbok fant jeg nettopp et foto av Gunnar Björling, en kopi jeg fikk fra Åbo Akademis Bildsamlingar da jeg var der for åtte år siden, det er et dårlig amatørfoto hvor man kan se skyggen fra en finger i øverste venstre hjørne. Björling står på gaten utenfor hjemmet sitt i Brunnsparken, huset er en treetasjers funkisblokk, mellom gaten og huset sees en gressplen med parkbenker, en parkert bil av den store svarte femtitallssorten, en oppkjørsel med et løvtre på hver side, og som grensemarkering mot gaten en kombinasjon av hekk og mursteinsgjerde. Björling midt på i nederste halvdel av bildet, det er vel så mye et bilde av stedet, av huset, som av mannen foran det, han er kuttet av ovenfor beltestedet, bare hodet og brystpartiet er synlig. Man kan ikke egentlig se øynene hans, de er i skygge, men kan se at han ser bort, ned, litt brydd, sjenert eller tenksom, med et lite sørgmodig smil, eller er det kanskje litt skjevt, håret hvitt og velfrisert, han ser nybarbert ut, kledd i dress og slips, lys skjorte, mørk jakke, mørkt slips. Slipset flagrer i vinden, mot venstre, det vil si at vinden kommer inn fra sjøen, som er der utenfor bildekanten, og jeg lurer på hvem, hvem er det som tar dette bildet som liksom er tatt litt ovenfra og ned

Vi sier pent hallo

... eller nei, det gjør vi ikke, vi sier

yo!

Ny i bloggosfæren: Prinsen Pedro

Så leser jeg Lunden og

Lacans tomheit melder seg

ikkje

Skikkelig kritisk

Her er en versjon av hva som hendte fredag ettermiddag i Domus Media, det vil si huset i midten, ikke mediehuset.

Den sidste europæer

Dette er en melding til eventuelle uopplyste, saktmodige eller glemske: Go there! Or be totally, definitely, irreversibly SQUARE:

21.11.05: Nei & nei! Huff & huff. Too late. Medisin mot firkantethet er for tiden ikke å finne noe sted.

Ibsen: The National Brand

Neste år er det Ibsen som jubilerer, da har han vært død i 100 år. I den forbindelse kan man i dag lese følgende, i lederen i Aftenpostens kulturdel:

"I forkant av dagens offisielle programslipp har søkelyset vært rettet mot de økonomiske ressurser som settes inn, og mange uttrykker skuffelse over statens bidrag på 34 millioner kroner - langt mindre enn det danskene slo til med under årets H.C. Andersen-jubileum. Skuffelsen er forståelig. Sammen med Edvard Munch er Henrik Ibsen Norges fremste kulturelle merkevare, og Ibsen setter Norge på verdenskartet som ingen annen. Det må utnyttes."

Knask eller knep, digg eller deng?

Det er bare å innse det: Halloween er forlengst innført i Norge. Det kan virke som om det er barna som har innført Halloween, men det er vel snarere handelsstanden. Uansett hvem som står bak og hvorfor, så har jeg tilbrakt kvelden sammen med en gjeng med 7-årige heksejenter (blant dem min kjære datter) og en tilhørende gjeng med bare delvis heksete mødre. Jentene løp fra oppgang til oppgang og samlet godterier, mens vi mødrene holdt oss i bakgrunnen og forsøkte å bearbeide det hele... Men vi måtte nok bare innrømme at det var riktig hyggelig, særlig når vi til sist avsluttet med gresskarpai, kaffe og saft, voksne og barn samlet rundt et kjøkkenbord i en leilighet på Torshov.

Helt feil

Gå inn på google -- skriv inn "failure" i søkefeltet -- klikk på "I'm feeling lucky"-knappen -- og voilà!!!

Romandebutant & ikke romandebutant

Olaug Nilssen er ingen romandebutant. Det vet naturligvis Ingunn Økland i Aftenposten også, men noen, desken?, har ikke fått det med seg. Lone Hørslev, derimot, er romandebutant. Uansett står både Få meg på, for faen og Fjerne galakser er kedelige høyt oppe på listen over nyutgitte bøker som jeg ikke må, men vil lese.

A licence to

torture...

Which reminds me: når jeg bare får tid, skal jeg lese mer av og om Giorgio Agamben, mannen bak følgende resonnement:
"President Bush's decision to refer to himself constantly as the "Commander in Chief of the Army" after September 11, 2001, must be considered in the context of this presidential claim to sovereign powers in emergency situations. If, as we have seen, the assumption of this title entails a direct reference to the state of exception, then Bush is attempting to produce a situation in which the emergency becomes the rule, and the very distinction between peace and war (and between foreign and civil war) becomes impossible."

Kritikkseminar 4. november

Nå leser jeg Geir Pollen på harde livet for å forberede meg til dette seminaret.

Pollen skriver for eksempel slik: "Mormor var i hele sin legning et profant menneske, men hun hadde en tilnærmet religiøs tro på at et hvilket som helst livsproblem kunne løses med mat, og så ikke ut til å ta noen notis av sønnens manglende matlyst, sukket bare tungt ut i luften, som om ulykken var hennes, ikke hans, og hvilte et så megetsigende blikk på det som befant seg nærmest henne, at det hensatte meg i den dypeste forlegenhet hver gang det slumpet til å være meg."

Mens man venter på seminaret, eller kanskje snarere hvis man venter på seminaret, eller også dersom man slett ikke gidder å gå på seminaret, nåja, uansett, så kan man for eksempel stikke innom Susanne og lese hennes Morgenbladet-anmeldelse av boken med tittelen Kallemann, som man ellers må ha MB-login for å lese (anmeldelsen, ikke boken, that is). -- Og man kan lese om "kritikkens mulighed" i nyeste nummer av Turbulens.

And now for something completely different

Oslo sentrum akkurat nå. Ja, det ER snø. Brrrr...

Hvalsk hjernevask?

Står det en skummel sekt bak dette, tro?

Anmelderiets små gleder

Hehe. Nå lenker Aftenposten til Litlive!

Ozon

Takk til Kristin, som får meg med på filmer jeg ikke er orientert nok til å få med meg på egen hånd! Jeg må riktignok innrømme at da jeg så denne filmplakaten til Francois Ozons 5 x 2, så tenkte jeg "hjelp, orker jeg en sånn klissete kjærlighetsfilm?!" Velvel ... klissete er ikke akkurat ordet. Nådeløs, snarere. Ikke for sarte sjeler med for mange illusjoner i behold.

Light my fire

I can't get no consentration...

God design?

Selv om jeg godt visste at Aftenposten skulle relansere A-magasinet i dag, trodde jeg at det var reklame som falt ut av avisen da jeg løftet den fra dørmatta, og lot det bli liggende, i det jeg føk avgårde på jobb...

Utopisk kultur?

Disse linjene falt nettopp ut av min anmeldelse av Erling Kittelsens Mottakeren:

Kulturen gis betydning som et mulig møtested, hvor man kan komme forbi konfliktene. Et sted i den nye samlingen skriver Kittelsen endog at ”Et land med kultur / kan ikke krige / eller invaderes”. Hva slags kulturbegrep opererer han så med? Er ”kultur” å forstå som en urealisert utopi? Om ordet ”kultur” viser til den blandingen av kunst og inngrodde folkelige (u)vaner som vi vanligvis tenker på, og som vi tar for gitt at vi har, er det jo en innlysende usann (eller ironisk) påstand at kultur er uforenlig med krig.

....og er litt ubekvem med det jeg endte opp med å skrive til slutt. Sympatisk generøsitet, ja, men naiviteten... Er det sympatisk å være naiv? Hm. Denne ble visst litt for snill, eller snarere for dvask, for ingenting, satt ut av for megen godhet? Urf. Noen ganger får man det rett & slett ikke helt til.

Que?

Hva mener jeg egentlig om denne boken? Hvor mye veier denne katalogen? Har jeg godt av mer kaffe nå? Hvorfor vil ikke denne mannen si hva han heter? Står dette bandet bak årets beste norske plate?

Fight for your opphavsright

Heia Kokkin!

Uinteressert & uinteressant?

Nå som bokhøsten er i gang, tar det gjerne lang tid fra jeg har levert fra meg en anmeldelse, til den står på trykk i avisen. Før helgen hadde jeg hele fire anmeldelser som lå i kø et eller annet sted hos Aftenposten, nå er det bare tre, ettersom anmeldelsen min av Helge Torvunds nye bok Opp i dagen kom på trykk på søndag. Det er den andre boken jeg anmelder av Torvund på under ett år, og det bør nok være den siste av hans bøker jeg anmelder, med mindre han (eller jeg) en eller annen gang i fremtiden gjennomgår en total transformasjon, for jeg mener visst det samme hver gang. Not my cup of tea, rett og slett. Denne min siste Torvund-anmeldelse forholder seg for øvrig indirekte, på et eller annet vis som jeg ikke helt har oversikt over, til Kjetil Røeds artikkel "Tanker om litteraturkritikkens farer" fra mars 2004, hvor han blant annet gjør en kritisk lesning av henholdsvis min og Torvunds anmeldelse av Hildegunn Dales debutbok, Solkant fra 2003. Jeg fikk aldri somlet meg til å svare Kjetil, selv om jeg gjerne skulle ha bidratt til den prinsippielle debatten han forsøkte å dra igang. Jeg er for øvrig helt enig med ham i at jeg argumenterte dårlig, det er ikke en tekst jeg er stolt av (snarere litt beskjemmet), men jeg synes fortsatt ikke Dales bok er spesielt interessant. Og nei, det er ikke noe godt utgangspunkt å være uinteressert, å måtte skrive om noe man opplever som uinteressant. Faktisk er også denne blogposten temmelig uinteressant, men jeg lar den stå, under tvil. Moralen: Hold on to your obsessions!

Selvmordsaktionen

I dag, ja, i dag lanseres Selvmordsaktionen av clausbeck-nielsen.net – hvem som får den der prisen borte i Stockholm, er dermed er ikke dagens viktigste litteratursak according to this blog, for Beretningen om forsøget på at indføre Demokratiet i Irak i året 2004 er intet mindre enn en begivenhet av en bok.

Se her for flere nyheter fra Das Beckværk.

14.10.05:
Anmeldt av Niels Barfoed i Weekendavisen:
»Selvmordsaktionen er en bog, der får én til at begribe, hvorfor der er romankunst til. Og hvad man skal med intellektuelle, der har en gnist af anarkisme tilbage.«

15.10.05:
Anmeldt av Mikkel Bruun Zangenberg i Politiken:
"'Selvmordsaktionen': Den er det bedst mulige forklædt som det værst tænkelige, altså et profetisk og tankeprovokerende blik på en fremtid, hvor demokratiet - om end i en overraskende ikkeeuropæisk udgave - alligevel råder uindskrænket."

"...noget af den bedste politiske kunst, der er blevet udført både hertillands og udenlands i de senere år..."

Nobelgjetteleken

Adonis? Philip Roth? Kapuscinski? Hvem får årets Nobelpris? Malte Persson gjør rede for hovedteoriene og andre viderverdigheter, på Expressens kulturblogg.

Jeg gjetter på Harold Pinter, jeg for min del... (neida, jeg er ikke synsk, jeg bare jukser, dette er en oppdatering, torsdag 13., etter kl. 13 en gang...)

Se også René Jean Jensens oversettelse av Robert Walser, " i anledning af noget aktuelt".

Film fra Sør

Film fra Sør-festivalen er i gang her i Oslo. I går var jeg på Cinemateket og så den desidert søteste og varmeste filmen jeg har sett på lenge, April story av den japanske regissøren Shunji Iwai.

Konsensus cares?

Leserne av denne bloggen vil, alle tre, ha fått med seg at jeg har en tendens til å lese Lars Bukdahls klumme i Weekendavisen, faktisk må jeg innrømme at jeg har opparbeidet en merkelig og muligens lettere urovekkende klumme-avhengighet, og mens andre folk antakelig leser de viktige nyhetene først, kaster jeg meg først over klummen (for et usannsynlig snodig ord, forresten), før jeg sjekker om det finnes andre leseverdigheter i ukens avis. Og det gjør det jo som regel, for eksempel finnes det gjerne minst to tekster til av den samme Bukdahl. Denne uken har han en fin sak om konsensus, eller snarere om "konsensus-paranoia". Som han avslutter slik: "Udskift New York med konsensus i Interpols "New York kills" og syng paranoidt med meg: Konsensus k-i-i-i-lls!" Eh... nå er jeg ingen Interpol-nerd, det skal sies, så det er mye mulig det finnes Interpol-låter jeg ikke har fått med meg. Men refrenget til den låten med tittelen "NYC" som jeg har hørt, lyder da vitterlig New York cares! Eller? Det høres merkelig nok ut med New York, og konsensus cares, ja, det går jo slett ikke. For som klumme-mannen selv sier det: "konsensus giver myrekryb, nej, konsensus er myrekryb."

Morgenbladet, gratis!

Sjarmoffensiv fra Alf van der Hagen & co: "I hele oktober måned vil alle ukens artikler ligge fritt tilgjengelig [på nettet, that is]. Vi håper du vil benytte anledningen til å gjøre deg nærmere kjent med Morgenbladet, avisen som fortsatt øker mest i Norge."

Jadajada, anledningen skal benyttes! I første omgang benytter jeg anledningen til å bringe et sitat fra Karis anmeldelse av Tor Åge Bringsværds "Web", hvor hun skriver om en drøm hun engang hadde:

"I drømmen min måtte jeg kjempe mot zombier som reiste seg opp fra støvet, og de antok stadig mer skremmende formasjoner. Jeg kjempet godt, men for hver gang jeg trodde at jeg kunne gå ut av "spillet", kom jeg bare til et nytt brett, en krets dypere. Etter lang tid befant jeg meg i et øde, askegrått landskap. Foran meg så jeg en steinkiste som jeg forsto var ment for meg. Jeg steg opp i kisten. Jeg skimtet en barnefamilie i horisonten, på vei mot meg; de ville spørre meg til råds, om jeg kjente til noen utvei? Jeg svarte med en stemme som smuldret bort som tørt papir: "Nothing changes, you know," før jeg lukket lokket over meg. Så våknet jeg. Og leste videre i Pudder? Pudder!: "I Norge hadde vi det bedre enn de fleste andre steder […] Først solgte vi olje, så solgte vi gass, og til sist solgte vi vann. Landet ble styrt etter forretningsmessige prinsipper, og det var markedet som bestemte. […] Jeg fortalte om hvordan vi hadde avskaffet partiene (fordi de lignet hverandre, alle sammen)."" -- Kari Løvaas

Ærlig og ekte?

På Grünerløkka i dag: en tigger med et stort, hjemmelaget skilt om halsen, hvor det sto skrevet: "HJELP. JEG TRENGER HEROIN. MEN MANGLER PENGER."

Direkte, ærlig markedsføring, kan man si, og mannen hadde også et svært direkte og åpent blikk. Men det jeg lurer på nå, er om det er en strategi som virker. Kom det penger i kassen?

Et annet nærliggende spørsmål er naturligvis om mannen faktisk var en ekte narkoman, eller om han bare var i sitt eget utdrikningslag.

Til Bergen med det samme?

Nei! Vått og kaldt og breiflabb overalt... Men Audiatur har blitt en super nettside, snart også bok og festival.

Til skogs

Så forlater jeg cyberspace for noen dager, det er en grusom og deilig, mest grusom tanke, å måtte ta til takke med den virkelige virkeligheten langt til skogs et sted, helt avskåret fra enhver virtualitet. Mer dramatisk enn utedo og vann fra bekken og mangel på elektrisk lys og varme er det å være offline, helt og fullstendig. Enda godt det finnes mobiltelefon.

Fire!

Jippi! I postkassen i dag, årets lekreste bok? Eksemplar nummer 57 av Martin Glaz Serups 4 har ankommet Englegården. Boken, som kan skaffes fra adressens forlag, lanseres i morgen, og i den forbindelse kan man høre Martin lese fra boken, vel å merke om man befinner seg i rimelig nærhet av LiteraturHaus i København.

Se for øvrig intervju med forfatter og forlegger i dagens Fyens Stiftstidende.

Lara Baladi

Lara Baladi! For tiden i København, med en riktig fet utstilling i Nikolaj Udstillingsbygning. Mer om Baladi her og her.

Advarsel: skadelig blog

Da jeg her om dagen forsøkte å gå inn på bloggen min fra en av internett-maskinene på Gardermoen, lot det seg ikke gjøre. I stedet fikk jeg opp følgende melding: "SiteCoach thinks this website contains content harmful to young people. The page was blocked". Så fikk jeg vite at dette skyldtes at siden inneholdt det forbudte ordet "masochistisk".

Destinasjon København

Tri smi kinisiri pi Hibri pliss, sid i spillidi pi kintribiss, si kim in
bitjint spirti hvis di vir hindt tri smi kinisiri pi Hibri pliss

Ikke visdomstann, men en viss dum tann

Om noen timer har jeg en visdomstann mindre i munnen. Har ikke akkurat tannlegeskrekk, men det er litt vanskelig å konsentrere seg om arbeidet for øyeblikket. Og hey - Susanne har tannverk! Anybody else?

Gamle bøker, som nye

På loppemarkedet på Lilleborg skole nå i helgen fant jeg fire bøker som jeg tok med meg hjem, etter å ha gitt 35 kroner til korpsets bokselgerske, også kjent som forfatterforeningens leder.

1) Erling Kittelsen: Tiu (1982)

Applaus, glitrende snø,
smil i media, vellykket
silkehanske, de fastende
fastlenkede fredselskere
overvunnet uten problemer,
som beleiringer flest
til "unnsetning" og for
å "sikre demokratiet",
ellers irettesette dem
som hørte til der eller
følte for mye, tenkte.

2) Inger Elisabeth Hansen: Hablabaror (1983)

hold fast
ELSK LENKER AV KROPP RUNDT JORDEN
hold fast
ELSK LENKER AV KROPP RUNDT JORDEN
engler av kjøtt
engler av kjøtt
slå vingene opp

3) Øyvind Berg: Totschweigetaktiken (1988)

Kanskje jeg tok vrang natur. Jeg føler meg ofte
berørt av blomstene som springer ut, hjertet som
pauser når jeg flyr på gress og stråene som aper etter
vinden - gudskjelov uten å lykkes.

4) Simone Weil: Ordenes makt (1990)

La ingen lidenskap ta deg til fange. Beskytt din ensomhet. Hvis den dagen noen gang kommer da du blir grepet av ekte kjærlighet, vil det ikke være noen motsetning mellom din indre ensomhet og vennskapet. Tvert imot. Det er på den måten du kan gjenkjenne kjærligheten. De andre følelsene bør man beherske, så strengt som mulig.

Nielsen News

The National Brand anmeldt av Søren Kassebeer i Berlingske Tidene:

"HCA 2005 Fondens fejring af H.C. Andersen får et ordentligt skud for boven i Claus Beck-Nielsens »The National Brand«, der fik en halv mio. kroner i støtte af - HCA 2005 Fonden! Resultatet er blevet en original og sort humoristisk forestilling - med en både bagstræberisk og problematisk pointe."

- og av Søren Vinterberg i Politiken.

Oppdatering 26.09.05:
For å lese hele artikkelen i BT må man, nå som den er blitt mer enn et par dager gammel, være "Guld-VIP" - dvs abonnent - eller kjenne noen som er det. Det har tilsynelatende vært en anmeldelse i Information også, i følge teatret Kaleidoskops avisannonse, som bringer følgende sitat: "Det vigtigste "dansker-teater" i 2005. SE DEN SKAL MAN". Men denne anmeldelsen lar seg overhodet ikke oppdrive på nettet. I ukens Weekendavisen er forestillingen snarere beskrevet enn anmeldt av Peter Johannes Erichsen, artikkelen kan leses på nettet av den som har et gyldig login.

Generelt synes jeg at de anmeldelsene jeg har lest (uavhengig av om de er "positive" eller "negative") bedriver forbausende lite refleksjon og påfallende mye gjenfortelling av handlingen i stykket. Jeg har nå hatt gleden av å se det selv, og fikk bekreftet mine antakelser om at det er et stykke som innbyr til, for ikke si krever en viss refleksjon fra tilskuernes side.

Oppdatering 01.10.05:
DR2, programmet "Smagsdommerne" fra 22.september: Ole Grünbaum, Trine Andersen og Ulrik Høy diskuterer stykket. En selsom og ganske underholdende forestilling kan man si, mye takket være Trine Andersen, som selv om hun var svært negativ, og mente det var en "tilsnigelse" å kalle det teater, sympatiserte sterkt med "den gode nationalisme", som hun var urokkelig sikker på at var helt alvorlig ment.

Ellers har "en alvorlig ung pige" fått Lars Bukdahl til å utsette seg for The National Brand, noe man kan lese om i "klummen" i ukens Weekendavisen, hvor han skriver bittelitt om stykkets "pinligheds-æstetik" - "en underlig størrelse, i hvert fald i mit oplevelsesunivers, for jeg kan slet ikke klare at overvære pinligheder, fiktive eller reelle, samtidig med at jeg slet ikke kan lade være."

I loop i spilleren

"burning every bridge that i cross to find some beautiful place to get lost" elliott smith

Avantgarde for barn II

„I don't say that we ought to all misbehave, but we ought to look as if we could.“ George Orson Welles

Hva med Hank von Helvete?

Aftenposten melder at "Sentrale medie- og PR-folk som bladet Kampanje har snakket med, tror Arbeiderpartiets Trond Giske blir ny kulturminister. Her nevnes det imidlertid også en rekke andre navn, blant dem Kristin Halvorsen, Åslaug Haga, Bernt Bull (a), Ågot Valle (sv), Kjellbjørg Lunde (sv), Nita Kapoor (a), Karita Bekkemellem Orheim (a) og Inger Enger (sp). Visekunstneren Tove Karoline Knutsen (a) er dessuten igjen en aktuell kandidat til å styre Kultur- og kirkedepartementet."

Å la meg våkne i morgen til en bedre verden. Å lå måg våknå å mårgån tål ån bådrå vårdån. A la mag vakna a margan tal an badra vardan. I li mig vikni i mirgin til in bidri virdin. O lo mog vokno o morgon tol on bodro vordon. Ø lø møg vøknø ø mørgøn tøl øn bødrø vørdøn. U lu mug vuknu u murgun tul un budru vurdun. Æ læ mæg væknæ æ mærgæn tæl æn bædræ værdæn. E le meg vekne e mergen tel en bedre verden.

Apropos morgendagen

Bin Nielsen sier:

"Hvordan kan I tro, at I lever i et demokratisk verdet, når halvdelet af befolkninget ikke bruger deres stemme, og når valgene kun finder sted etgang hver anden eller fjerde år?

I tror, at I har demokrati, bare fordi I har ret til at sige, hvad I vil. Men demokrati er ikke rettet til at ytre sig og rettet til at stemme og rettet til at søge arbejde og leve, hvor man vil. Demokrati er at ytre sig, at stemme, at handle. Demokratien er ikke en princip, demokratien er ikke et rettighed, demokratien er et livsform."

Altså, i sofaet kan man i alle fall ikke sitte. Action, mes amis.

Nielsen og Nielsen

Tidligere i dag, da jeg fortsatt var i Tromsø, besøkte jeg Nordnorsk Kunstmuseum. I tillegg til de faste samlingene hadde de for tiden en liten utstilling med dansk maleri. Den var ganske ok, men, ja - veldig liten. Museet har også en bitteliten utstilling med grafikk av Palle Nielsen, i et eget lite rom, og når sant skal sies synes jeg det var et mer interessant sted å være.

I København skal en annen Nielsen, en mann ved navn H.C. Nielsen, i kveld ha hatt première på The National Brand, hvor teatret Kaleidoskop og Das Beckværk "gør regnskabet op efter H.C. Andersens fødselsdag: Hvad i alverden var meningen: At markedsføre Danmark i udlandet gennem H.C. Andersen!"

Destinasjon Tromsø

Dette er hva som venter meg, i følge turistinformasjonen om utelivet i Nordens Paris:

"I Tromsø svinger det mer enn noen gang, en av tre tromsøværinger kan gå ut samtidig. Byens nerve er de mange kafeene som kranser Storgata, og hvor tromsøværingene møtes i lunsjpausen, på ettermiddagen og etter kino for å prate sjit. Fredagspilsen varer gjerne helt til klokka fire på natta. På lørdagsnatta er Storgata en myldrende maurtue, og temperaturen på dansestedene tropisk. Bleike tar vi oss inn på søndags ettermiddag over et glass caffé latte. I Tromsø finnes noe for enhver smak, fra det trendy og minimalistiske, over det brune og vinterkoselige til det rustikke og lokale. Natteløvene finnes i alle aldre, og antrekk er ikke så viktig. Kom som du er, det gjør vi tromsøværinger!"

Nåja. Jeg liker heller å tenke at det er dette som venter meg i morgen:

Se kommentarfeltet for mer info om Tromsø!

Avantgarde for barn I

„A child of five would understand this. Send someone to fetch a child of five.” Groucho Marx

Are you hoping for a miracle?

Bloc Party. Something glorious is about to happen.

Vinterens hjerte

Vi trenger flere engler som gir faen.

Setningen er Liv Lundbergs, fra hennes debutroman Vinterens hjerte fra 1990. Det dreier seg ikke akkurat om stor romankunst, synes jeg, og jeg både liker og ikke liker den, om hverandre og samtidig, men den er interessant, blant annet fordi den gir et ganske annet perspektiv på 68-generasjonen enn det man finner hos Solstad & co... Boken er en mørk skildring av en ung kvinnes forfølgelse av sine drifter "gjennom frihetsrus og fornedrelse", som det står i baksideteksten... eller gjennom forelskelser, erotikk, dop, voldtekt, (illegale) aborter og drap, for å være mer presis. I følge samme baksidetekst utgjør boken "den første sanne beretningen om kvinnefrigjøringen", mens forfatteren selv karakteriserer den som "en roman om underliv".

I kapittelet om Liv Lundberg i Etterkrigslitteraturen forbigår Øystein Rottem boken i stillhet, angivelig fordi hun er bedre som poet. Jeg har bare klart å oppspore én anmeldelse, signert Knut Ødegård i Aftenposten. Ødegård er entydig positiv i sin vurdering av boken, som han mener er "usedvanlig tett og velkomponert".

My Life by Lyn Hejinian

2.09.2005
I had begun to learn, from the experience of passionate generosity, about love.

Sitat fra den amerikanske poeten Lyn Hejinians superfine blog, hvor noen (? se kommentarfeltet) legger ut en bitteliten tekst nesten hver dag.

Badgirl vs. mamma?

"Feministhåndboka er tydelig henvendt unge jenter. Mitt første inntrykk var at den kunne minne litt om jentebladet Det Nye, i den forstand at det kommuniseres et liknende underliggende, stereotypt krav om å være kul og hip. Nestors glansede badgirl-ideal virker mer som nok et begrensende image å leve opp til, enn et frigjørende, uavhengig ståsted. Og i forbindelse med den viktige påpekningen av at det fortsatt ikke er reell likestilling på hjemmefrontene rundt omkring, kommer Nestor slik jeg ser det i skade for å tabuisere både kvinnekroppen og mammarollen. Hun latterliggjør såkalt ”naturlig fødsel”, oppfordrer ukritisk de engstelige til å kreve keisersnitt, og amming fremstilles som en masochistisk øvelse som setter en effektiv stopper for ethvert yrkesliv. Kvinner som vil tilbringe tid med barna sine, avskrives som tåpelige husmorfruer blottet for egne ambisjoner. ”

Sitatet er hentet fra min anmeldelse av den nylig utkomne Feministhåndboka til Grethe Nestor, som står på trykk i Aftenposten i dag. Kommer Nestor til å kalle meg ”livmorfeminist” nå? Det lurer jeg på. Den som venter får se.

Anmelderen i Universitas er også kritisk. Spirit bringer en mellomfornøyd anmeldelse, som imidlertid er såre fornøyd med noe av det jeg for min del ikke er fornøyd med. Anmelderen i Klassekampen var hovedsaklig positiv, men hadde også noen kritiske bemerkninger, blant annet påpekte hun manglende innreflektering av at vi lever i et flerkulturelt samfunn. Ettersom Klassekampen har så håpløse nettsider (argh! hva er vitsen med å ikke legge ut alt?) så kan jeg dessverre ikke lenke til den.

Nyhetsmelding fra Danmark

adressens forlag • 4 • Martin Glaz Serup • udkommer den 29/9

adressens forlag udgiver d. 29/9 Martin Glaz Serups fjerde digtbog, langdigtet 4.

Martin Glaz Serup (f.1978) debuterede i 2002 med digtsamlingen Shylas ansigt, der året efter blev fulgt op af Borgmester Gud. Derudover har han udgivet børnebogen Skræp!, det korte langdigt Travelling Salesman og senere i år kommer den illustrerede børneroman VIRUS på Dansklærerforeningens forlag.

Da forlaget håber på en fortsat positiv udvikling i Serups salgstal udkommer 4 i 141 nummererede, signerede eksemplarer.

4 kan købes hos boghandlere over hele landet samt bestilles direkte gennem forlaget på bestilling@adressensforlag.dk. Prisen er 175 kr,-

adressens forlag v. svend-allan sørensen www.adressensforlag.dk

Are you good or bad?

Fra programmet til Ordkalotten, Tromsø internasjonale litteraturfestival, ze English version:

Friday sep. 9th. 18:00 – 19:30
How good is Liv Lundberg really?
Moderator: Nøste Kendzior
Literature Critics: Leif Høghaug og Mariann Enge (Kritikerlaget)
Place: Tromsø Library

Well, I really don't know...

Juliana Spahr i Morgenbladet

"Den lyriske tradisjon starter ved utspringet av subjekt-objektrelasjonen, med elskeren og den elskede og så leseren som overhører elskeren tale til den elskede. Dette betraktes ofte som en sexistisk tradisjon, en konservativ tradisjon. Jeg tenkte over dette, og prøvde også å finne ut hva som kunne være bra med den lyriske tradisjonen, det følelsesmessige, undersøkelsen av hvordan folk føler omsorg for hverandre."

Det har ikke akkurat flommet over med stoff fra Oslo Poesifestival i mediene, men Susanne har i alle fall gjort et langt og interessant intervju med Juliana Spahr, som kan leses i dagens Morgenbladet.

Church of the Flying Spaghetti Monster

Trenger du noe å tro på? Prøv pastafarianismen!

Vagant om musikk

Vagant er nå ute med nytt nummer, nr 2 2005, og det er i sin helhet viet musikk av ymse slag. Artikler og andre typer tekster av Pedro Carmona-Alvarez, Amund Børdahl, Frode Helmlich Pedersen, Øyvind Rimbereid, Kaja Schjerven Mollerin, Jörgen Lindh, Espen Grønlie, Lars Roar Engebretsen, Andrew O'Hagan, Bendik Wold, Anemari Neple, Fredrik Nyberg, Karlheinz Stockhausen og Per Warming.

For ikke å glemme enquêten "Tre ekstraordinære lytteropplevelser", hvor en rekke mennesker, blant dem petite moi, utleverer seg selv og sin smak. Det stiligste svaret står Ulf Karl Olov Nilsson for.

Brødre

Her (min bror musikkviteren) og her (min bror audiopiloten).

Deadline

- Jeg har fat i noget fundamentalt, tror jeg, med svag røst.
- Bare det ikke bliver for langt.
- Nej, nej, siger jeg blændet af lyset i stenkasternes øjne, - hvad mener du?
- Halvtreds linier, siger han.
- Det er ikke muligt.
- Så kommer det ikke i, siger han.
- Ach!

Fra Claus Beck-Nielsen: Selvudslettelser (2002)


Anmeldelsen jeg skal levere i morgen er nå på 4342 tegn, og fortsatt har jeg mer jeg vil ha sagt. Avisen vil ikke at jeg skal overskride 3000 tegn. Det tegner til å bli en lang og søvnløs natt.

Fascicle

Nå er det første nummeret av det litterære nettidsskriftet Fascicle klart! Wow! Så lekkert! Og så masse! Jeg kommer aldri til å få tid til å lese alt... Titt også innom hos den hardtarbeidende redaktøren Tony Tost.

PS: Takk til Purpur, som jeg fant disse lenkene hos...

Sykemelding

Det er neppe dette munn- og klovsykeviruset som plager meg, men noe er det... Halsen er sår og hjernen er sløv. Hals- og hjernevirus? Jeg vil sove.

Jeg har tatt feministtesten

... og funnet ut at jeg er en "typisk gammelfeminist", men med sterke islett av både hardcore-, cyber-, livmor-, og guccifeminisme, samt noen antydninger til ninja- og postfeminisme - og bittelitt badgirl.


Mer følger i Aftenposten...

TAKK for Oslo Poesifestival. Det var festivalen sin, det. Måtte den leve lenge i landet.

"Goe gamle hr. Hvemsomhelst / hvorsomhelst i almindelighed / finder en stemme i græsset og synger / som var han en strikket sok / nogen har glemt i en lygtepæl / synger som om alt det gamle lort der tynger verden / slet ikke fandtes / synger sig selv i søvn over øllet til drømmene bobler / og strækker de gamle lemmer af led og længsel / synger farvel og goddag og vent lidt på tiden..."

Peter Laugesen, fra Pjaltetider (1997)



"Laugesen ved godt at han er Danmarks største digter, men han lader som ingenting! Og skriver videre og videre!" (Lars Bukdahl i postkorttegneserien "Laugesen for begyndere", i den særs flotte antologien UGH! Et totalskriftportræt af Peter Laugesen)

Oslo Poesifestival 19. - 21. august

"Lovet være Mary Quant, minnet være henne blant mystikerne av kvinner, / for hun skal få saksen av gull som himmelen klipper skyer med. / Velsignet være Cat Stevens blant helgnene som omfavner hverandre på diskotekene, / for han skal få alle de glitrende dingsene som snurrer i kosmos. / Æret være steile Ginsberg blant alle Buddhas nipskatter, / for han skal få den atter grønne jungelen etter napalmhøsten..."

Chilensk-spanske Alexandra Dominguez - gjendiktet av Inger Elisabeth Hansen i antologien Ytterkanter / Latitudes extremas (Tabla Rasa 2003) - kommer til Oslo Poesifestival.

Det gjør også amerikanske Juliana Spahr, britiske Caroline Bergvall, latviske Uldis Berzins, estiske Jürgen Rooste og finlandssvenske Agneta Enckell. Fra Sverige kommer Helena Eriksson, Jenny Tunedal, Anna Hallberg og Lars Mikael Raattamaa, fra Danmark kommer Peter Laugesen, Lars Skinnebach og Mette Moestrup, og ellers kommer Øyvind Berg, Kjartan Fløgstad, Yngve Pedersen, Georg Johannesen, Øyvind Rimbereid, Morten Øen, Pedro Carmona-Alvarez, Torunn Borge, Torgeir Schjerven, Thor Sørheim, Lisa Baudoin Lie, Lars Saabye Christensen, Inger Elisabeth Hansen, Annie Riis, Jan Erik Vold, Nils-Øivind Haagensen, Olaug Nilssen, Karin Moe, Eldrid Lunden, Steinar Opstad, Ingrid Storholmen, Gunnar Wærness, Tone Hødnebø, Vemund Solheim Ådland, Sidsel Mørck og Ragnar Hovland.

Phuh! Glemte jeg noen nå? Ser ut til å bli intense, men gode dager... Se festivalens hjemmeside, www.oslopoesi.no.

Bukowski på kaffebaren III

I dag kom reprisen... Nok en gang fikk jeg ikke hørt programmet da det ble sendt, siden datteren min hadde akutt behov for meg akkurat da, men nå har jeg hørt det på NRKs nettradio, hvor det blir liggende noen uker fremover.

Synes faktisk det ble et fint program, jeg, og morsomt at Kirsten Kalleberg, som jeg både har studert og jobbet sammen med, også var blant de "Bukowski-diggende" females. Men er det bare tre av oss, altså?

"Doomed to crumble unless we grow, and strengthen our communication..." Maynard James Keenan. Her og her.

Oversettelsen ingen ville være ved?

Innimellom alle mine andre gjøremål, leser jeg denne boken. Men hvor god er egentlig denne oversettelsen? Og HVEM er det egentlig som har oversatt Sontags Regarding the pain of others til norsk? Det står ingen steder! Særdeles suspekt... Her er det nok bare å hente frem originalen.

Musikknostalgi

I følge Morgenbladet denne uken er det fryktelig vanskelig å finne bilder av eller plater med det gamle 4AD-bandet Modern English. Men om man googler litt finner man da fort noen bilder, og om man leter gjennom LP-hylla hjemme hos meg, finner man disse to platene, som jeg imidlertid aldri har hatt noe særlig forhold til, så om noen vil ha dem, er det bare å melde fra.




LP-ene og EP-ene med Bauhaus og The Birthday Party, derimot, gir jeg ikke fra meg, selv om jeg mangler platespiller og derfor ikke engang får hørt på dem når jeg er i det nostalgiske hjørnet.

Liten Rotterdamrapport

Blant poetene som gjestet den 36. internasjonale poesifestivalen i Rotterdam, var belgiske Laurence Vielle. Hun er også kjent som skuespiller, og tekstene hennes er først og fremst ment for fremføring. I følge festivalinformasjonen sier hun dette om diktene sine: ”What I write is speech material, sound material … I do not intend to publish my texts, but to play them.”

Det som gjorde desidert sterkest inntrykk i Rotterdam, var hennes improvisasjon over et dikt om “Théo”, hvor innskutte ord og setninger på nederlandsk fjerner enhver mulig tvil om hvilken Theo hun sikter til:
"Théo, il a altijd compté que sur lui-même Théo, Théo de toutes
façons c’est un homme qui veut pas, dépendant de quelqu’un Théo?
HIJ WIL NIET HIJ WIL NIET et t’is niet T’IS NIET NU THEO,
de toutes façons il va pas changer Théo, c’est un homme, être
dépendant? Il a compté Théo que sur lui-même, SUR LUI-MEME,
afhankelijk? OP ZICHZELF THEO, in ieder geval il va pas changer,
pas changer, VERANDEREN THEO? THEO? THEO?"

Det var altså ikke selve denne teksten som sitatet ovenfor er hentet fra som var så sterk, men fremføringen av den, og nærmere bestemt de lange øyeblikkene i fremføringen hvor hun bare gjentok navnet Theo, om og om og om igjen, monotont syngende, messende, med den hese, intense stemmen sin, om og om igjen i det som kjentes som en evighet, eller i alle fall alt for lenge, irriterende, ubehagelig lenge. OVER THE TOP – som provokatøren Theo van Gogh selv, eller som det bestialske mordet på ham, eller som fundamentalistenes holdninger og handlinger.

Bukowski på kaffebaren II

Jeg fikk aldri hørt det jenter-som-liker-Bukowski-programmet til Ordfront, men nå skal det visst sendes i reprise - i begynnelsen av august - muligens neste søndag? Jeg fikk ingen presis dato, men i følge Siss hadde det vært et populært program, og hun smilte så lurt da hun sa det, at jeg nærmest fikk inntrykk av å ha vært med i et slags freakshow…

Apropos Bukowski, så oppdaget jeg forresten nylig disse fine oversettelsene av noen av diktene hans til dansk.

En sikker verden

Safe society, coming soon!

Martin Le Chevallier: Safe Society (video, 1 mn 50, 2003)
Fra presentasjonen: "Safe Society is an ironic trailer for a future world where all society’s ailments as well as collective anxieties are overcome: illness can be cured, crime and pollution are abolished and work is dis-alienated. Even whiskey is alcohol-free, and all that remains of the old horrors can be redeemed appropriately and with full satisfaction; catastrophes are insured, terrorists can finally be terrorised and even guilt-free exploitation is possible."

Populisme-utstillingen på Museet for Samtidskunst her i Oslo tilbyr opptil flere befriende tilnærminger til verdenssituasjonen. Lenge siden jeg har brukt så lang tid på en av det nevnte museets utstillinger og gått derfra med et behov for å vende tilbake.

For andre interessante overveielser om terrorisme, kunst og demokrati, se for eksempel her.

Barndomstraumer i beste sendetid

En av mange grunner til å IKKE se det kommende realityshowet ”Nannyhjelpen” på TV3: fredag ettermiddag var en av de programansvarlige innom Deichmanske biblioteks filial på Torshov, for å finne noen barnebøker som kunne gjøre det ”hyggeligere å sitte på do om kvelden”! Et av programmene skal visst utlevere en stakkars guttunge som har litt problemer med å slutte med bleie...

"MED NORSKE BARN", som reklameboardsene som har dukket opp rundt om i byen kan fortelle. Hvor blir det av Barneombudet?

Nei nei nei...

Rowling har gjort det igjen. Skrevet en fortsettelse jeg har har problemer med å akseptere. I must admit.

Something is rotten...

Vet du hvem som sitter i forlaget Cappelens styre?

Ny Poesi: ny utgave & jeg tropper av

Ny utgave

Nypoesi.net har nylig publisert en ny utgave, hvor man kan lese essays av Pier Paolo Pasolini, Pierre Alferi og Espen Grønlie, samt dikt av Vemund Solheim Ådland, Geir Gulliksen, Nils-Øivind Haagensen, Ruth Lillegraven (kommer med sin første diktsamling Store stygge dikt nå i høst), Martin Zettersten (foreløpig bokløs), Dy Plambeck (debuterte tidligere i år med diktsamlingen Buresø-fortællinger) – og utdrag fra Martin Glaz Serups høyst anbefalelsesverdige langdikt 4.

Jeg tropper av

I likhet med Kari Løvaas har jeg nå, fra 1. juli, trukket meg fra Nypoesi-redaksjonen. Ettersom Ny Poesi har vært et ”hjertebarn” for meg, er det en beslutning det har tatt meg tid å komme frem til, men en riktig beslutning, ettersom min personlige motivasjon for og kapasitet til å bidra aktivt har vært særdeles skrantende den siste tiden.

Jeg er imidlertid stolt av det jeg har vært med på å dra i gang, og jeg har tro på at den resterende redaksjonen (Paal Bjelke Andersen, Ola Uvaas og Knut Oterholm) skal kunne videreføre og videreutvikle tidsskriftet på en fin måte – ut fra det jeg vet om de videre planene er det mye interessant i vente.

Da Paal Bjelke Andersen, Kari Løvaas, Knut Oterholm og jeg startet opp tidsskriftet høsten 2002, var det med utgangspunkt i et sterkt behov for å få noe til å skje på poesifronten. Vi syntes at poesifeltet ikke på langt nær fikk den oppmerksomheten det fortjente i den norske litterære offentligheten, og mente derfor at det var behov for et eget forum. Dessuten visste vi at det foregikk mye interessant innenfor svensk og dansk poesi, som vi ønsket å øke både vårt eget og andre norske leseres og skribenters kjennskap til.

I utgangspunktet var det et papirtidsskrift vi ville starte, men ettersom Kari hadde web-kompetanse og fikk gratis serverplass av sin generøse venn Håkon Bryhni, laget vi en ”dummy” på nettet, og dermed var det gjort – vi oppdaget snart mange fordeler med å være på nett. Blant annet kunne vi nå lesere ikke bare i Norge, vi kunne helt motstandsløst nå svenske og danske lesere, som det hadde vært en langt vanskeligere oppgave å få distribuert et norskprodusert papirtidsskrift til.

Slik jeg ser det har Ny Poesi, sammen med en rekke andre idealistiske prosjekter som har dukket opp de siste årene, vært sterkt medvirkende til det jeg oppfatter som en noe økt interesse for samtidspoesien. Dessuten har vi vært med på å øke kontakten mellom de skandinaviske litterære miljøene, en kontakt jeg håper og tror bare vil bli sterkere og mer selvfølgelig i tiden fremover. At jeg nå trekker meg fra arbeidet med Nypoesi.net, betyr ikke at jeg har mistet interessen for disse tingene, men snarere at engasjementet mitt må ta andre former. I’m gone, but I’ll stick around, for å si det på godt norsk.

Spooky in Amsterdam II

Lars Bukdahl har også vært ute og reist, og i hans ”klumme” i Weekendavisen 1.-7. juli kunne man blant annet lese følgende:

”... efter otte timer i luften og højst en halv på øjet landede vi i Amsterdam, hvor vi skulle slå ikke færre end fire timer ihjel, før vi kunne komme videre til Cph., vi foretog et par spadsereture på kryds og tværs, og jeg oplevede det i min sitrende zombietilstand som ret spooky, hvordan de toldfrie butikker duplikerede sig selv endeløst, som en sjælløs realisering af de firkanter, der prydede Mondrians og Van Doesburgs lærreder i lufthavnens lille museumsafdeling ...”

Søskenbarn på hytteferie

Mathea (7), Johannes (8) og Sigurd (6)

Ikke akkurat hjemmekontor II

Kan man arbeide i en robåt?