Blant annet fikk jeg "egentlig" lov til å si noe om hvilke forfattere jeg savnet blant de nominerte. Ut over den poeten jeg i spøkefullt alvor utroper til vinneren av "Årets dikt" her, trakk jeg da frem Ingrid Storholmen og Ruth Lillegraven. Og vi hadde faktisk en liten samtale i studio om vanskelighetene med å få Storholmens bok til å passe inn i programkonseptet.
Meeeen altså. Taadaaa! Årets dikt:
Tunglskin øve skuggeheimen
fotografert gløymske frå nære krigar eksponerer seg i oska
tunglskinet forsyner seg med laust avispapir
og ljomar meiningslaust opp øve dalen
Tunglskin øve skuggeheimen
Tunglskin øve skuggeheimen
rusa a ein enkel bra dag (a very nice day)
hipphoppar eg inn i stua
fyrer opp ein B
gøymer noko i ein A
medan du kommuniserer med nordvestflankane
Tunglskin øve skuggeheimen
Tunglskin øve skuggeheimen
den berykta sjela fluktuerer med satellitter og grannar
brenn opp i møte med eige liv
Tunglskin øve skuggeheimen
Tunglskin øve skuggeheimen
bitre soldatar peikar med granatkastarar
mot hundsa laushundar
langt utanfor ramma a gravalvor
flyktar ofrane frå grav te grav
grense te grense
-- Sitatet her er bare et utdrag fra et av diktene i Kvitekråkas song av Terje "Mad-Eye" Dragseth. Skaff boken og les hele diktet der (her driver vi heavy markedsføring) -- og hør det i opplesning (i en litt annen versjon) på den vedlagte CD'en.
PS. For dem som måtte lure på det, så er "tunglskin" islandsk og betyr måneskinn.
Og PPS: Om det er noen som ikke allerede har lest Susanne Christensens begrunnede nomineringer, så gjør det nå!
7 kommentarer:
Ordfronts form er selv et koncentrat, lig de enkeltdigte de promoverer. Ironisk er det at denne form så tydeligt lader det interessante, det komplekse og konfliktfyldte, være udenfor rammen.
One of the lessons to learn: aldrig tag et job hvor du sættes til at producere ukompliceret kultur i små pakker.
Nåja.. Jeg er helt enig i analysen, men langt fra overbevist om at løsningen er å trekke seg. Skal man slutte med å forsøke? Jeg vet ikke. Når noen lukker munnen på en, er det beste da å slutte helt med å snakke til andre, og heller bare snakke med seg selv, så man er sikker på å bli hørt? På meg virker det som en falitterklæring?
Tror hvertfall det skal en del munnkurver til på meg før jeg gir opp håpet om å få sagt noe (bare bittelitt!) om at det finnes større og fetere og mer komplekse pakker der ute...
Forresten - ikke at jeg er blant lytterne til Poesitid, men de NRK-ansatte som jeg traff på torsdag kunne opplyse om at det som nå er NRKs eneste rene poesiprogram, skal legges ned over nyttår fordi det er "for dyrt å produsere" (= kr 10 000 pr program). De etterlyste reaksjoner. Så kanskje man skulle bruke den oppsamlede Årets dikt-frustrasjonen til å oppfordre Bernander & co til å finansiere et ordentlig poesiprogram på radio? Og et ordentlig litteraturprogram på TV, ikke minst...
Nejda, det var nu heller ikke sådan ment! Jeg har ikke anbefalet nogen tilbagetrækningsstrategi.
Det jeg sagde gik mere på Ordfront-redaktionen end på dig. Tu comprends? Måske jeg er kronisk uklar.
Eller jeg er kronisk treg i oppfattelsen?! Jeg trodde heller ikke at det gikk på meg direkte, trodde du mente mer generelt, at man (generelt sett) burde unngå kulturens småpakkeproduksjon... Trodde det var et resignasjonens sukk du kom med...
Susanne og Mariann,
dere skriver begge om "tilbaketrekning". Jeg forstår ikke helt hva dere snakker om. Hva er det man trekker seg ut av ved ikke å delta på Ordfronts kåring av årets dikt? Og omvendt, for jeg regner med at dere sikter til mer enn bare Marianns deltakelse i Ordfront,hvordan melder man seg på?
Det konkrete spørsmålet i dette tilfellet er jo om man skal svare på den henvendelsen man får eller ikke. Det gjelder ikke bare meg, men også dem som blir invitert til å være med på å nominere. Så lenge alle som mener at Storholmens bok (eller en annen vanskelig siterbar tekst) fortjener oppmerksomhet lar være å svare på henvendelsen, ja, så holdes disse tekstene utenfor. Om en slik tekst derimot hadde blitt stemt frem (av tilstrekkelig mange, riktignok, det er flertallets diktatur, dette), hadde jo Ordfront vært nødt til å forholde seg til det på et vis.
Generelt sett vil jeg for min del velge å svare (vil altså velge deltakelse fremfor "tilbaketrekning"), men jeg ser jo også at det finnes mange (mer eller mindre) gode argumenter for å la være. Jeg har stor sans for Susannes strategi, hvor hun svarer på spørsmålet, samtidig som hun protesterer på det.
Legg inn en kommentar