søndag, november 06, 2005

Så leser jeg Lunden og

Lacans tomheit melder seg

ikkje

3 kommentarer:

NB sa...

har Lacan en egen tomhet? heldige han!

Mariann sa...

Du sier noe. Kjenner ikke Lacan så godt, jeg, so I've done some research:

En herr David Zerbib utlegger Lacan - in french, for sikkerhets skyld:

"Face au néant pour Kierkegaard, Heidegger ou Sartre, face au manque pour la psychanalyse, l’angoisse signale d’abord un vide. Elle n’est ni la peur, dont la cause est aperçue sinon entendue, ni encore moins le "stress", produit mécanique de l’impératif de rendement qui prévaut dans nos sociétés. L’angoisse, apparemment, n’a pas d’objet. Plus exactement, nous dit Lacan, elle naît lorsque l’objet du désir risque d’être identifié, menaçant de disparition le désir même. " Qu’est-ce que cela veut-il dire? Sinon que ce qui est craint, c’est la réussite. C’est toujours le ça ne manque pas", explique par exemple Lacan à propos des logiques d’échec. La traversée intellectuelle de l’angoisse par Lacan présente alors sa charge politique. Le psychanalyste Marie-Jean Sauret le montre ici, face aux tentatives de ramener l’homme à un objet d’expérimentation scientifique et de réduire son manque à celui de la marchandise. Au-delà de la névrose, l’angoisse moderne signale ainsi la résistance salutaire et subversive du désir."

Jada, jeg skjønte omtrent halvparten. Men det er en tomhet som har med angst og begjær å gjøre, tydeligvis. En herr Philippe Julien kan videre opplyse at "au-delà du bon et du méchant en l’Autre comme en moi, il y a du non-représentable, il y a un vide lieu du désir inconnu, d’où peut s’originer une autre éthique, celle de la loi oedipienne du désir." En ikke-representerbar tomhet som er åsted for et ukjent begjær, hvor det kan oppstå en annen etikk, forbundet med begjærets ødipale lov? Eller noe sånt..? (Pardon my french.) Ah, la psychanalyse!!

Lacan selv sier for eksempel dette:
"Le vide n'est pas équivalent au rien." Svært omtrentlig oversatt: "Tomheten er ikke det samme som ingenting."

Nå begynner jeg kanskje å forstå diktet til Lunden også?

Mariann sa...

og Lunden skriver mer om tomhet, for eksempel dette:
"Eg tenker på det tomme rommet i oss som aldri / blir tomt nok. Fordi det alltid kan fyllast av si eiga / tomheit?"