torsdag, desember 29, 2005

I sofaen ved siden av et skjevt men opplyst juletre

leser jeg noe jeg burde ha lest for lenge siden - diktene til den unge Georg Johannesen. Her er et par strofer fra Ars Moriendi eller de syv dødsmåter (1965):

Vi har funnet de dummes stein
Vi lager gull av den
og dør av det, men langsomt

Null er en ring vi har rundt halsen
når den rikeste av oss blir begravd
Ellers er alt i orden som ingenting

...

Og her kan man høre den eldre Georg Johannesen lese et utdrag fra den samme boken.

3 kommentarer:

Susanne Christensen sa...

Enhver kan føle sig en smule skæv og oplyst af og til. Godt nytår!

Anonym sa...

Ars Moriendi er en av mine favorittbøker.
Den kan virke enkel og er på en forundelig måte lettlest, med sin strenge struktur, samtidig er den deilig uhåndgripelig og gir noe nytt og uventet hver gang jeg leser den - et glimt på en tilfeldig valgt side kan være nok til å gi en sterk opplevelse.


Klem fra Håvard
Vi prates vel i morgen?

Mariann sa...

Haha, ja, Susanne, la oss gå skjeve og opplyste inn i det nye året!!

Og Håvard, ja, vi snakkes! Fin beskrivelse av Ars Moriendi, forresten! Med forbehold om at jeg hittil bare har lest den ordentlig én gang, stemmer det bra med min opplevelse av boken.