Ny Poesi: ny utgave & jeg tropper av

Ny utgave

Nypoesi.net har nylig publisert en ny utgave, hvor man kan lese essays av Pier Paolo Pasolini, Pierre Alferi og Espen Grønlie, samt dikt av Vemund Solheim Ådland, Geir Gulliksen, Nils-Øivind Haagensen, Ruth Lillegraven (kommer med sin første diktsamling Store stygge dikt nå i høst), Martin Zettersten (foreløpig bokløs), Dy Plambeck (debuterte tidligere i år med diktsamlingen Buresø-fortællinger) – og utdrag fra Martin Glaz Serups høyst anbefalelsesverdige langdikt 4.

Jeg tropper av

I likhet med Kari Løvaas har jeg nå, fra 1. juli, trukket meg fra Nypoesi-redaksjonen. Ettersom Ny Poesi har vært et ”hjertebarn” for meg, er det en beslutning det har tatt meg tid å komme frem til, men en riktig beslutning, ettersom min personlige motivasjon for og kapasitet til å bidra aktivt har vært særdeles skrantende den siste tiden.

Jeg er imidlertid stolt av det jeg har vært med på å dra i gang, og jeg har tro på at den resterende redaksjonen (Paal Bjelke Andersen, Ola Uvaas og Knut Oterholm) skal kunne videreføre og videreutvikle tidsskriftet på en fin måte – ut fra det jeg vet om de videre planene er det mye interessant i vente.

Da Paal Bjelke Andersen, Kari Løvaas, Knut Oterholm og jeg startet opp tidsskriftet høsten 2002, var det med utgangspunkt i et sterkt behov for å få noe til å skje på poesifronten. Vi syntes at poesifeltet ikke på langt nær fikk den oppmerksomheten det fortjente i den norske litterære offentligheten, og mente derfor at det var behov for et eget forum. Dessuten visste vi at det foregikk mye interessant innenfor svensk og dansk poesi, som vi ønsket å øke både vårt eget og andre norske leseres og skribenters kjennskap til.

I utgangspunktet var det et papirtidsskrift vi ville starte, men ettersom Kari hadde web-kompetanse og fikk gratis serverplass av sin generøse venn Håkon Bryhni, laget vi en ”dummy” på nettet, og dermed var det gjort – vi oppdaget snart mange fordeler med å være på nett. Blant annet kunne vi nå lesere ikke bare i Norge, vi kunne helt motstandsløst nå svenske og danske lesere, som det hadde vært en langt vanskeligere oppgave å få distribuert et norskprodusert papirtidsskrift til.

Slik jeg ser det har Ny Poesi, sammen med en rekke andre idealistiske prosjekter som har dukket opp de siste årene, vært sterkt medvirkende til det jeg oppfatter som en noe økt interesse for samtidspoesien. Dessuten har vi vært med på å øke kontakten mellom de skandinaviske litterære miljøene, en kontakt jeg håper og tror bare vil bli sterkere og mer selvfølgelig i tiden fremover. At jeg nå trekker meg fra arbeidet med Nypoesi.net, betyr ikke at jeg har mistet interessen for disse tingene, men snarere at engasjementet mitt må ta andre former. I’m gone, but I’ll stick around, for å si det på godt norsk.