Vinterens hjerte

Vi trenger flere engler som gir faen.

Setningen er Liv Lundbergs, fra hennes debutroman Vinterens hjerte fra 1990. Det dreier seg ikke akkurat om stor romankunst, synes jeg, og jeg både liker og ikke liker den, om hverandre og samtidig, men den er interessant, blant annet fordi den gir et ganske annet perspektiv på 68-generasjonen enn det man finner hos Solstad & co... Boken er en mørk skildring av en ung kvinnes forfølgelse av sine drifter "gjennom frihetsrus og fornedrelse", som det står i baksideteksten... eller gjennom forelskelser, erotikk, dop, voldtekt, (illegale) aborter og drap, for å være mer presis. I følge samme baksidetekst utgjør boken "den første sanne beretningen om kvinnefrigjøringen", mens forfatteren selv karakteriserer den som "en roman om underliv".

I kapittelet om Liv Lundberg i Etterkrigslitteraturen forbigår Øystein Rottem boken i stillhet, angivelig fordi hun er bedre som poet. Jeg har bare klart å oppspore én anmeldelse, signert Knut Ødegård i Aftenposten. Ødegård er entydig positiv i sin vurdering av boken, som han mener er "usedvanlig tett og velkomponert".