Konsensus cares?

Leserne av denne bloggen vil, alle tre, ha fått med seg at jeg har en tendens til å lese Lars Bukdahls klumme i Weekendavisen, faktisk må jeg innrømme at jeg har opparbeidet en merkelig og muligens lettere urovekkende klumme-avhengighet, og mens andre folk antakelig leser de viktige nyhetene først, kaster jeg meg først over klummen (for et usannsynlig snodig ord, forresten), før jeg sjekker om det finnes andre leseverdigheter i ukens avis. Og det gjør det jo som regel, for eksempel finnes det gjerne minst to tekster til av den samme Bukdahl. Denne uken har han en fin sak om konsensus, eller snarere om "konsensus-paranoia". Som han avslutter slik: "Udskift New York med konsensus i Interpols "New York kills" og syng paranoidt med meg: Konsensus k-i-i-i-lls!" Eh... nå er jeg ingen Interpol-nerd, det skal sies, så det er mye mulig det finnes Interpol-låter jeg ikke har fått med meg. Men refrenget til den låten med tittelen "NYC" som jeg har hørt, lyder da vitterlig New York cares! Eller? Det høres merkelig nok ut med New York, og konsensus cares, ja, det går jo slett ikke. For som klumme-mannen selv sier det: "konsensus giver myrekryb, nej, konsensus er myrekryb."