søndag, juli 31, 2005

Musikknostalgi

I følge Morgenbladet denne uken er det fryktelig vanskelig å finne bilder av eller plater med det gamle 4AD-bandet Modern English. Men om man googler litt finner man da fort noen bilder, og om man leter gjennom LP-hylla hjemme hos meg, finner man disse to platene, som jeg imidlertid aldri har hatt noe særlig forhold til, så om noen vil ha dem, er det bare å melde fra.




LP-ene og EP-ene med Bauhaus og The Birthday Party, derimot, gir jeg ikke fra meg, selv om jeg mangler platespiller og derfor ikke engang får hørt på dem når jeg er i det nostalgiske hjørnet.

10 kommentarer:

Susanne Christensen sa...

Det her med at definere hvad post-punk er kan vist være nok så individuelt? Jeg tror jeg er et par år yngere end Olsson, men vi overlapper definitivt på nogle punkter.

Mariann sa...

For min del var jeg for ung (f. 1971) til å få med meg pønken da den kom, så i motsetning til Olsson hørte jeg nok "post-pønken" før jeg hørte pønken, og jeg har i grunnen aldri tenkt på musikken jeg har hørt på som "post-pønk"...?

Mariann sa...

Grunnen til at jeg sitter på noen plater med Modern English, er for øvrig at jeg i en periode på slutten av 80-tallet kjøpte alt jeg kom over av 4AD-utgivelser - og disse to var altså blant de få jeg IKKE likte ... sant å si tror jeg aldri jeg har hørt helt gjennom noen av dem :-)

Susanne Christensen sa...

Har selv stærk identifikation med tidlig new wave: rundt '81 til '84-agtig, Joy Division, tidlig Soft Cell: kan sagtens betegnes som en slags post punk - eller pre-techno, he he. Ellers var 90-tallet temmelig pønk her, men det var by association via amerikansk lo-fi som Sebadoh -- Og ja, 4AD var seje. Har du den første Throwing Muses? Legendarisk. Men knapt så drømmende som resten af 4AD-kataloget.

Susanne Christensen sa...

Kobler ikke til noget nostalgisk, for øvrigt.

Mariann sa...

Første Throwing Muses? det er vel EP-en Chains Changed (1987), den har jeg, ja, den er knallbra. I tillegg til Throwing Muses var det Cocteau Twins, The Wolfgang Press og The Pixies som var 4AD-favorittene. Nostalgien er særlig knyttet til det uspillelige vinylformatet, men det er nok slett ikke alt i platesamlingen som har tålt tidens tann heller ... og jeg flytter meg stadig, både hit & dit...

Susanne Christensen sa...

I know! Har cirka 200 vinylplader pakket ned i København. Mye rart dér, godt nok, men skal ikke fortie min New Romantics- og tidlig U2/Simple Minds-fascination helt:)

Tænkte på den grøn-grå LP som bare hedder "Throwing Muses" - Tror det er eneste værk i verden nogensinde, uanset medium, som altid desautomatiserer sig 100% hver gang: jeg bliver lige chokeret.

Rart. Uhyggeligt. Superbra.

Mariann sa...

Vet du, Susanne, jeg tror faktisk ikke jeg har den Throwing Muses-skiva... Hvilket betyr at jeg nok heller ikke har hørt den! Virker som jeg har gått glipp av noe...

Susanne Christensen sa...

Den er genudgivet på dobbelt-cd under titlen In the doghouse (?) for ikke så lang tid siden. Husker jeg rigtigt? Tror det.

:)

Mariann sa...

Takk for tipset! Jeg skal sjekke det ut...