Gaza under the rain

(Nye tegninger fra Mazen Kerbaj er ikke nødvendigvis noen god nyhet.)

Hybridminiatyrer

(Anmeldelse av Morten Øen: Som vanlig begynner det i hvitt / Hildegunn Dale: Fjell-Øygarden / Caroline Bergvall: Plessjør. Denne teksten kom for øvrig på trykk ganske nøyaktig tre måneder etter at jeg leverte den.)

Fortsatt den ultimate julesangen

Horace og friheten

(En god nyhet, via Kornkammer; Horace Engdahl is back.)

Intervju med Kaspar Bonnén

Endre Ruset tar over

Heia Bukdahl!

Å påstå, som Katrine Marie Guldager gjør i Jyllands-Pesten, at Lars Bukdahl bare skriver om seg selv, er ikke bare å håne en kritiker som er åpenbart og alvorlig engasjert i litteratur (og da virkelig ikke bare sin egen, men også alle andres litteratur, både den gode, den middelmådige og den dårlige (Alt hva den mannen orker å lese! Det er for satan verdt en pris i seg selv!)), det er også beviselig løgn, i alle fall har jeg for min del fortsatt til gode å lese en anmeldelse signert Bukdahl som ikke handler om boken som anmeldes, så om han noen gang har skrevet en slik en, må det være en av dem jeg ikke har fått med meg. Riktignok gir han gjerne en eller annen mer eller mindre personlig reaksjon på det han leser, men denne reaksjonen er alltid forankret i en lesning; reaksjonen er som oftest særdeles velbegrunnet. Naturligvis kan man være enig og/eller uenig i hans vurderinger, dele og/eller ikke dele hans litterære preferanser, og man kan like og/eller mislike, elske og/eller hate hans særegne, stadig muterende språk, hans til tider eksperimentelle stil, men å forsøke å avskrive ham ved å si at han ikke bryr seg om det han skriver om er, unnskyld meg, direkte tåpelig. (Se også Sandkassen, Kornkammer, Claws Talks og Bukdahls egen kommentar I og II.)

Redwood (Lotta Lotass)

CarolineBergvall.com

Kritiker #10

Det splitternye Kritiker (nettsiden er ikke oppdatert) er i sin helhet viet oversettelse og oversettelseskritikk, og er redigert av Mikael Nydahl og Cathrine Strøm. Nummeret inneholder blant annet oversettelseskritiske tekster av Daniela Floman om Anja Utler, Bernhard Ellefsen om Philip Roth, Leif Høghaug om Les Murray, Sindre Ekrheim om Sarah Kane, Mikael Nydahl om Anna Achmatova, Mariann Enge om Gunnar Björling, Pär Hansson om Mircea Cartarescu, og ellers: tekster av Yoko Tawada, John Swedenmark, Arild Vange, Nina Lekander om å oversette Kathy Acker, Svante Lindberg om migrantlitteratur i Quebec, intervju med Platon-oversetteren Jan Stolpe, med mer.

På lørdag var det slippefest på Candyland i Stockholm. Bilder fra arrangementet her.

Å dyrke frem et du

(Anmeldelse av Janne Marie Fatland: : imitabilis.)

Årets siste Litlive

Årets sidste udgave af Litlive er hårdt pakket med anmeldelser af fire markante prosaudgivelser. I Litlive #62 anmelder Kristine Kabel Kirsten Hammanns En dråbe i havet, Lilian Munk Rösing anmelder Lars Frosts Ubevidst rødgang, Tania Ørum anmelder Simon Strangers mnem, og Hilde Matre Larsen anmelder Daniil Kharms En uheldig forestilling oversat til dansk af Marie Tetzlaff.

Derudover er Litlives kalender opdateret med december måneds litterære arrangementer i henholdsvis Danmark, Sverige og Norge.

For en tåpelig tittel

(... men denne gangen har jeg ingen andre å skylde på enn meg selv. Anmeldelse av Trine Ness: Hvis jeg kunne hete noe annet, sa jeg til Marianne.)

Campbell & Lanegan

Nydelig, for ikke å si magisk konsert med Isobel Campbell & Mark Lanegan i går kveld.

Anbefalinger

Onsdag 19. november sto anmeldernes anbefalinger fra 2008 på trykk i Aftenpostens boktillegg. Mine finnes nå også her. Jeg var for øvrig godt fornøyd med at to av de andre anmelderne anbefalte henholdsvis Henri Michaux: Streker og Erlend O. Nødtvedt: Harudes, som også var blant de bøkene jeg vurderte å trekke frem.

Rituell fornyelse

(Anmeldelse av Cecilie Løveid: Nye ritualer. Tittelen "Blant årets aller beste" som denne teksten fikk da den kom på trykk i avisen var det ikke jeg, men desken som sto bak.)

Nærgående

(Anmeldelse av Kristian S. Hæggernes: Med vinterstemme)

Selvanmeldelse

(DIY: Lars Bukdahl anmelder sin nye bok Alfabeter fra Pluto.)

Oslo Poesifestival 2008

Bilder fra festivalens tre dager (7. - 9. november) her. En rapport fra lørdagen her.

Fint, men forutsigbart

(Anmeldelse av Eva Jensen: Mens lyset endrar flatene og Irene Larsen: Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten)

Time for a change

B-samfunnet

Mytologisk mannebilde

(Anmeldelse av Roberto Bolaño: De romantiske hundene)

Ulriken = Fløyen?

(Antakelig et PR-triks, det funker i alle fall som et...)

Litlive nr. 61

I Litlive #61 præsenteres en omfattende dobbeltanmeldelse af to bøger af og med den danske signatur Das Beckwerk, samt tre læsninger af ny lyrik fra Sverige, Sverige/Finland og Norge.

René Jean Jensen læser og diskuterer fænomenet Das Beckwerk gennem dennes roman Suverænen sat i dialog med samtalebogen I sammenbruddets tjeneste med Mikkel Bolt & Das Beckwerk. Ulf Karl Olov Nilsson læser Geir Gulliksens sjette digtsamling Et ansikt som minner om norsk politikk. Ligeledes læses Ralf Andtbackas sjette digtsamling Österbottnisk gotik af Henrik Petersen, mens Helena Boberg læser De, bara af Helena Eriksson.

Litlives kalender er som sædvanligt opdateret med litteraturarrangementer i Norge, Sverige og Danmark.

Det hånden skriver

(Anmeldelse av Tone Hødnebø: Nedtegnelser)

Norsk kritikerlag 10 år!

Det er 10 år siden norske litteratur-, billedkunst- og scenekunstkritikere samlet seg i et felles kritikerlag. På fredag ble jubilanten Norsk kritikerlag feiret på Litteraturhuset, med taler, lansering av festskrift og utnevnelse av æresmedlem, IdaLou Larsen.


Dessverre svarte ikke jubileumsseminaret Ta en kritiker til forventningene. INGEN av de tre inviterte institusjonspersonlighetene turte å “ta” – eller i det hele tatt forholde seg direkte til – den kritikeren de hadde valgt å utfordre. I stedet serverte de den sedvanlige blabla-kritikken av kritikken. Merkelig nok var det bare (tidligere teaterkritiker) Henning Gärtner som (viste at han) ble sint.

Litt bildedokumentasjon med kommentarer her. (Dessverre tok det litt tid før jeg husket at jeg hadde med kamera, så jeg fikk ikke foreviget seminarets første del.)

Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås har for øvrig en kommentar til arrangementet i dagens avis, hvor han blant annet skriver:

... kritikken av kritikken kommer aldri noen vei, kommer aldri videre, så lenge den forblir så generalisert som Heger og de fleste andre utøver den. Aldri tør noen dagsavisrefsere bruke konkrete eksempler på dårlige anmeldelser, aldri tør de nevne navn. (Tom Remlov nevner én, forlengst avdød. Modig!)

AudiaTour 2008

I går var AudiaTour i Oslo. Bilder fra arrangementet på 0047 her og her. Bilder fra hele touren dukker opp her.

Oslo Poesifestival 2008

(Programmet til årets festival er klart...)

– Tulipanen sprengt!

(Anmeldelse av Øyvind Rimbereid: Herbarium)

Xiu Xiu på John Dee

Fantastisk fin konsert med Xiu Xiu på onsdag. I følge denne anmeldelsen hadde de startproblemer, men jeg synes snarere at konserten var fint bygget opp, de begynte forsiktig og dro gradvis mer til.

Pendry og pornografien

(Snart premiere på Kate Pendrys nye stykke, "Pornography")

Hjernebølgemusikk

Alvin Lucier: "Music for Solo Performer".

(Var en tur på Ultima i dag; en veldig fin konsert med asamisimasa & Mark Knoop som gjorde Karlheinz Stockhausen: "Klavierstück V", Alvin Lucier: "ASAMISIMASA" (Urfremføring), Karlheinz Stockhausen: "Klavierstück XI", Brian Ferneyhough: "Bone Alphabet", Laurence Crane: "John White in Berlin" og Karlheinz Stockhausen: "Refrain".)

Another World

(Ny EP fra Antony & the Johnsons.)

Helsides debutanthype

(Anmeldelse av Erlend O. Nødtvedt: Harudes)

60 numre og aldrig kysset

(Litlive #60 anmeldt i gårsdagens Information)

Litlive nummer 60!

Det tresindstyvende nummer for Litlive kommer også i den første nye måned i vort femte år. Jubileet er selvfølgelig i sig selv en god anledning til at sprede en vis feststemning, men i redaktionen er vi også glade for at kunne præsentere et nummer af Litlive, der i rigt mål viser, hvad Litlive opfatter som god litteraturkritik. Som vanligt anmelder den faste stab af kritikere fra Norge, Sverige og Danmark på kryds og tværs af lande og sprog.

Men i tillegg til alt dette, som i seg selv er grunn god nok til å juble, så feirer vi i redaksjonen også fordi vi er utrolig glade for å kunne ønske velkommen til to nye redaktører i Litlivestaben: Mathias Kokholm og Kamilla Löfström!

I Litlive #60 læses der dagbog: Karsten Sand Iversen læser Lars Noréns dagbøger og Mikkel Bruun Zangenberg læser Kafkas. Det læses digte: Espen Stueland leser Niels Franks digte, mens Fredrik Hertzberg læser syv bøger af Simon Grotrian. Og der læses romaner: Sissel Lie kigger i Johan Harstads fjerde bog, mens kritikerteamet Kristina Nya Glaffey og Anders Abildgaard læser Maja Magdalena Swiderskas debutroman.

Litlives kalender er som sædvanligt opdateret med litteraturarrangementer i Norge, Sverige og Danmark. Tips om kommende litteraturarrangementer modtages med kyshånd på litlive@litlive.dk.

Med venlig hilsen Redaktionen:
Annelie Axén (S), Mariann Enge (N), Martin Glaz Serup (DK), Martin Grüner Larsen (N) og Thomas Nystrøm (DK), samt nu også Kamilla Löfström (DK) og Mathias Kokholm (DK)

Hastverksgjendiktning?

(Anmeldelse av Gilles Dossou-Gouin: Å bestå)

Lørdag med Warhol

En anmeldelse av utstillingen her. Billedreportasje her. Og en lang og interessant anmeldelse her.

Poetry Bailout Will Restore Confidence of Readers

(A message from Charles Bernstein)

Nordisk nettverk for kunstkritikk

See you in court?

(Rasmussen vs. Nielsen)

En synkende følelse

(Anmeldelse av Hilde Myklebust: Søkk.)

Tidsskriftdagen 2008

Tidsskrifttorg og diverse arrangementer i regi av Norsk tidsskriftforening på Litteraturhuset. Litlive var der.

Suveren?

Suverænen er her. (Og har allerede tatt en tur med toget.)

Believe the hype:

I morgen onsdag 17. september udkommer Das Beckwerks nye store roman SUVERÆNEN.

Fra samme dags øjeblik kan du live & direct på Internettet følge romanens fortæller Nielsen på hans rejse ind i Amerika i jagten på stederne, hvor romanens store scener og afgørende møder finder sted: på Broadway, Starbucks og Grand Central Station i New York, i Pentagon City, på the American Diner og omkring Capitol og Det Hvide Hus i Washington DC.

Hvordan i alverden: Klik dig ind på rejsesøgemaskinen www.momondo.com og straks vil både SUVERÆNEN og Nielsen poppe op på din skærm. Se filmen før du køber bogen!

Dagen efter, torsdag d. 18. september kan Das Beckwerk og Claus Beck-Nielsen Memorial opleves live på Louisiana. Synne Rifbjerg står for showet, der finder sted kl. 19.30 i koncertsalen og er ganske gratis for museets gæster. Tilmelding anbefales.

Mnem! En gratis roman!

Stockholm med lukt av tjære

Has the large hadron collider destroyed the world yet?

Kunstkritikk.no 5 år

Bilder fra feiringen her - og her finnes det en rapport.

5 år med Litlive!

Denne måned kan Litlive fejre sit femårsjubilæum! Siden det første nummer af Litlive udkom i Danmark i september 2003, har vi udgivet flere hundrede anmeldelser, givet plads til tusinder af arrangementer i vores kalendere og arrangeret en række oplæsninger og seminarer – sådan håber vi det fortsætter, også i de næste fem år – men nu på en Skandinavisk platform med svenske, danske og norske udgaver.

I Litlive #59 dobbeltanmelder Mai Misfeldt Pentti Saarikoskis Brev til min hustru og Det yderste Europa, Ulf Karl Olov Nilsson skriver om Magnus Hedlunds odöda, odrömda, Nora Simonhjell har set nærmere på Jørgen Krogs Norsk elghund, grå, Peter Borum skriver om Jorge Luis Borges’ Andre inkvisitioner, Kristina Nya Glaffey og Anders Abildgaard Nielsen om Kristin Bergets loosing louise og endelig skriver Espen Stueland om seriepenetration i Vladimir Sorokins I det heliga Rysslands tjänst.

Tips om kommende litteraturarrangementer modtages med kyshånd på litlive@litlive.dk.

God fornøjelse! Med venlig hilsen Redaktionen: Annelie Axén (S), Mariann Enge (N), Martin Glaz Serup (DK), Martin Grüner Larsen (N) og Thomas Nystrøm (DK).

Aschehougprisen 2008

I går kunne navnet til årets Aschehougprismottaker endelig sies høyt: Paal-Helge Haugen.

Gratulasjoner!

Blogdahl?

Tekstallianse 2008

Her - og flere & bedre bilder finnes her og her og her.

Tema: Manifest

Nytt nummer av Kritikeren er her, med samtlige bidrag fra årets kritikerseminar på Lillehammer.

Ikke akkurat min kaffekopp

(Anmeldelse av Ove Røsbak: Når tida kjæm.)

En nydelig kveld

Jeg dro egentlig dit på søndag for å se Scout Niblett, først og fremst, men Daniel Johnston var også veldig veldig fin - her har noen lagt ut et opptak fra det ene ekstranummeret han gjorde - kvaliteten på opptaket er dessverre så som så, men likevel...

Chain Links Borders

Yeah: Chain Links Borders is edited by Susanne Christensen and Audun Lindholm. With contributions by Ida Börjel, Matias Faldbakken and Das Beckwerk.

I overkant arrogant?

En i beste fall "frisk" uttalelse fra Flamme-redaktør Bendik Wold i et intervju i dagens Aftenposten:

"Det har ikke skjedd noe spennende i Litteratur-Norge på 40 år"

Jeg gjentar, for de eventuelt tungnemme:

"Det har ikke skjedd noe spennende i Litteratur-Norge på 40 år"
"Det har ikke skjedd noe spennende i Litteratur-Norge på 40 år"
"Det har ikke skjedd noe spennende i Litteratur-Norge på 40 år"

Tjah, jeg vet ikke, skal man bli provosert nå? Eller er det bare for teit?

For snille?

Med utgangspunkt i en artikkel jeg for min del ikke har fått lest ennå og som tar utgangspunkt i resepsjonen av en forfatter jeg ikke har lest noe av: her er et forsøk på å få til en variant av den ofte tilbakevendende sommerdebatten om kritikk.

Søndag med Pasolini

Vakkert: Pier Paolo Pasolini leser dikt for en aldrende Ezra Pound.

(En eller annen i avisens redaksjon synes visst at jeg skriver for lange setninger? Det kan i alle fall virke slik, tatt i betraktning de endringene som er gjort i anmeldelsen min av Pier Paolo Pasolinis Poesi i form av en rose, som har kommet på trykk i dag. Her er teksten slik jeg leverte den.)

Sommer med Litlive

I Litlive #58 skriver René Jean Jensen om Abo Rasuls Unfun, Lars Bukdahl om Nina Søs Vinthers Hvis Helsinki, Kari Løvaas om Pablo Llambías’ … rasende … og Sissel Lie om Hélène Cixous’ Gull – breva frå far min.

Det er ikke så mye som skjer i juli måned, men Litlives kalender er oppdatert med enkelte litteraturarrangementer i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark. Savner du et arrangement i kalenderen, eller har du tips om kommende arrangementer, er du mer enn velkommen til å sende en mail til litlive@litlive.dk.

Røde eller rosa?

I etterkant av Bonnie "Prince" Billys finfine konsert her i Oslo diskuteres det hvorvidt crocsene han hadde på seg var røde eller (sjokk)rosa. Her har han i alle fall definitivt røde shorts og rød silkepysjamas. Og en kompis med rød traktor.

Dansk debatt om kritikerstipend

Mai Misfeldt, som blant annet er oldermand (betyr visst leder eller noe på dansk, høres ut som en fryktelig gammel mann, men det er hun altså slett ikke) for det danske litteraturkritikerlauget, har skrevet et godt innlegg som svar til det (hårreisende, ja!) innlegget fra litteraturredaktøren i Jyllands-Posten som jeg tidligere har vist til her.

Aud Olsen anmeldt

(På kjøkkenet. Fin bok.)

For oss som ikke var på konserten i Operaen

IIK!! en anmeldelse

(Anmeldelse av Mona Høvring: Å paradis.)

Slutt på garantiinntekt?

I går ble Løken-utvalgets rapport om støtteordningene til kultursektoren framlagt. Et av forslagene er å erstatte garantiintektsordningen med arbeidsstipender. Les mer her.

Litlive goes russisk & dansk

På Forfatterskolen i København 9. juni 2008 presenterer Litlive russisk og dansk samtidspoesi, i samarbeid med Carl Dieker Productions og Forfatterskolen. Blant gjestene er Arkadii Dragomoscheko, Dmitry Golynko, Aleksandr Skidan, Peter Laugesen, Naja Marie Aidt og Katinka My Jones. Se fullstendig program for seminaret.

Litlive om litteratur som lyd

Litlive #57 er et temanummer om litteratur som lyd, hvor Kristine Kabel skriver om Daniel Kehlmann, Helena Boberg om Martin Högström/Stian Kristensen, Peter Borum om Flemming Jarlskov, Jenny Högström om Joseph Conrad og Nils Olsson om Göran Persson.

Den britiske forfatter Caroline Bergvall har i en artikel om Skriftens audiokultur i det forrige nummer af tidsskriftet Kritiker blandt andet skrevet:

”I den kommercielle del af forlagsbranchen sker den største stigning i disse år interessant nok inden for lydbøger. Alene i Storbritannien er salget af lydbøger og spoken word steget med 30 procent, og lydbøgernes andel af det samlede salg stiger støt. I USA, hvor markedet er stærkest, overskrider salget nu 8 milliarder dollars. Alligevel ignorerer kritikerne stadigvæk stort set dette udbytte. De ser ikke andet i det end en snedig markedsmanøvre, og opfatter det som en sekundær kilde i forhold til den skrevne bog. (…) Hvad vil der ske med skriften, hvis den ikke længere blot udgives som et visuelt og grafisk udtryk, men også finder husly eller bliver hosted i former der giver teksten lyd eller stemme? Hvad vil det komme til at betyde for skriftens opførsel, i og udover det litterære som vi kender det, hvis ilydsættelser og istemmesættelser af tekst bruges og støttes stadig mere?”

Også i Norden er antallet af lydbogstitler vokset og salget af dem steget markant igennem de sidste par år. Det er en form der kræver at blive taget seriøst – ikke mindst som lyd; spørgsmål som hvad den fortolkning en oplæsning af teksten nødvendigvis er betyder, eller hvordan bogen er andereldes hørt end læst er gode spørgsmål, synes vi. Fem af vores anmeldere byder i dette nummer ind mulige svar.

Derudover er Litlives kalender opdateret med juni måneds litteraturarrangementer i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark. Savner du et arrangement i kalenderen, eller har du tips om kommende arrangementer, er du mere end velkommen til at sende en mail til litlive@litlive.dk.

What is to be done?

På grunn av språkproblemer var Dmitry Vilenskys innlegg på årets kritikerseminar på Lillehammer litt vanskelig å få med seg 100%, så det er godt at alle foredragene etterhvert skal publiseres i Kritikeren. I mellomtiden kan man jo lese litt i Что делать?

Dikt og forbannet løgn

Alle har det godt!

VIL MAN SCORES , kræver det nu engang andet og mere end blot at krybe langs panelerne. Alternativt stå i et hjørne sammen med de øvrige indebrændte nørder og klynke over, hvor god en fest alle de andre har.

Litteraturredaktør i Jyllands-Posten, Jakob Levinsen, demonstrerer tradisjonell hersketeknikk (latterliggjøring) i et slags svar til Martin Glaz Serup, som nylig tok til orde for arbeidsstipender til danske kritikere. Sistnevnte karakteriseres for øvrig av førstnevnte på følgende vis:

Serup har sin gang i det allersmalleste og mest indspiste hjørne af den danske fiktionslitteratur og litteraturkritik (han har selv været tilknyttet flere af miljøets tidsskrifter), hvor man traditionelt mener at have patent på, hvad der er rigtig litteratur.

Både Martins og Levinsens tekster kan leses i sin helhet her.

International Day Against Homophobia

Hastighetens arkeologi

16. mai 2008 fremstiller cand.philol. Eivind Røssaak seg for ph.d.-graden med avhandlingen Negotiating Immobility: The Moving Image and the Arts in Andy and Larry Wachowski’s The Matrix, Ken Jacobs’s Tom, Tom the Piper’s Son and Bill Viola’s The Passions.

Endringer i bevegelsenes tempo er ofte måten filmuttrykk undersøker sin egen plass på i forhold til andre kunst- og medieuttrykk. Dette hevder Eivind Røssaak i den ferske doktoravhandlingen ”Negotiating Immobility”, hvor han utvikler en ny måte å analysere forholdet mellom ulike kunst- og medieformer.

Levende bilder har hittil ikke blitt viet like mye seriøs oppmerksomhet som immobile bilder (klassiske kunstverk). Bilder i bevegelse har blitt sett på som en flyktig og lett underholdningsform. Røssaaks avhandling fremhever tvert om det unike potensialet i levende bilders muligheter til stadig å omdefinere forholdet til omkringliggende kunst- og mediepraksiser. Han går rett til det bevegelige bildets fremste kjennetegn, nemlig bevegelsen, og ser på hvordan ulike bevegelsesformer og hastigheter skaper komplekse estetisk og sansemessig forhandlingssoner mellom ulike kunst- og medieuttrykk fra flere tidsepoker. På denne måten argumenterer Røssaak for en forskyvning fra estetisk formalisme til det han kaller en mediearkeologisk fremgangsmåte i analysen av estetiske objekter.

Avhandlingens primære analyseobjekter er Larry og Andy Wachowskis digitale sci-fi-film The Matrix (1999), Ken Jacobs’ avantgardefilm Tom, Tom the Piper’s Son (1969/2000) og Bill Violas videokunstverk The Passions (2002).

(Info hentet fra Universitetets nettsider. Mer om prøveforelesning & disputas her.)

In between the movements

Kathy Acker i Vagant

Mann i kvinnekropp

Litlives mainummer

Litlive #56 er nå publisert, med oppdatert kalender og nye anmeldelser - les Mai Misfeldt om Paal-Helge Haugen, Johan Dahlbäck om Stefan Lindberg, Mikkel Bruun Zangenberg om Helle Helle, Nora Simonhjell om Erling Kittelsen og Jenny Högström om Hanna Hallgren.

Å like eller ikke like

"...disse diktene klarer i liten grad å begrunne den formen de har fått, slik de mer tematisk virker lite lystne på å forfølge problemstillingene de selv reiser. Og med slike mangler kan boka vanskelig bli annet enn en skuffelse", skrev Kaja Schjerven Mollerin i KK om Marte Hukes Ta i mot (og jeg kan dessverre ikke lenke, siden den avisen fortsatt klamrer seg til papiret som om internettet truet den på livet).

Jeg vet ikke... riktignok er jeg ikke akkurat over meg av begeistring, men jeg leste boken minst tre ganger før jeg sendte fra meg min mer positive anmeldelse, og jeg likte den godt hver gang (og bedre enn den forrige, Se sol, som jeg var mer kritisk til).

Kunst & Tivoli

Verdens beste band?

Tror kanskje det. Bildet er fra den überfantastiske konserten her i Oslo i går. De ellers temmelig velkledte herrer Bargeld & Hacke hadde for øvrig hverken sko eller sokker på.

Her er et intervju i anledning konserten. Og her er en artikkel om bandet.

Var det en fornærmelse?

Jeg synes faktisk man i større grad burde gjøre som Rifbjerg og benytte seg av fornærmelser ingen helt forstår. Du din røkelaks! Din koketorsk! Din fileterte rødspette! Eller ja, din bidesild...

Kollektivt, anonymt, kommentert

På søndag hadde jeg på trykk en liten kommentar om Kollektivt, anonymt - jeg tror ikke den er å finne på Aftenpostens nettsider, men nå finnes den i alle fall her.

Lars om Larsens Monogrammer

(... funnet borte hos Larsen...)

(Update lørdag 26. april: Stort intervju med Lars Bukdahl i Klassekampen i dag. Intervjuer Susanne Christensen innleder med en ganske treffende karakteristikk: "... Danmarks villest gestikulerende litteraturkritiker Lars Bukdahl har en energi som definitivt passer bedre hos barbarene enn hos klassisistene. Bukdahl har snart tjue år på baken som kritiker, senest med fast plass i Weekendavisens spalter, men det blir feil å si at han rager som et fyrtårn i landskapet, det er rett og slett ikke riktig metafor. Bukdahls tydelighet har - uten at det skjemmer seriøsiteten - en tegneserieaktig kvalitet over seg, det er smell i fargene, det er en masse hektisk hopping opp og ned.")

Men hva med alle de andre?

Åpent brev til kulturminister Trond Giske / Kultur- og kirkedepartementet.

Jeg tror faktisk ikke dere aner hvor glad jeg er nå, så derfor vil jeg gjerne fortelle dere det:
Jeg er virkelig utrolig glad for at jeg nå har fått ettårig arbeidsstipend som kritiker fra Statens kunstnerstipend. Det betyr at jeg endelig, for første gang siden jeg begynte å skrive kritikk for cirka 8 år siden, faktisk kan ha det som min hovedbeskjeftigelse, i alle fall et års tid fremover. Det betyr at jeg endelig, for første gang siden jeg begynte å skrive kritikk, faktisk skal kunne leve av skribentvirksomheten. Det føles naturligvis forpliktende, samtidig gir det meg en helt ny frihet til å kunne fordype meg og skrive mer på eget initiativ, ikke bare på oppdrag.

At det fra og med 2007 ble opprettet et helt nytt arbeidsstipend for kritikere, som jeg nå er den andre i historien som får, må bety at dere har forstått at det å være kritiker, i likhet med det å være forfatter, oversetter eller kunstner, som oftest ikke er noe det går an å leve av. Det må bety at dere anerkjenner at det faktisk likevel er et yrke, som krever en viss profesjonalitet, og som man strengt tatt burde kunne leve av. Det må bety at dere har forstått at det å skrive kritikk ikke bare er en slags hobby. Og det betyr nok, ikke minst, at dere ser viktigheten av at det foregår en noenlunde kvalifisert kritisk skribentvirksomhet i den norske offentligheten.

Det beste hadde selvfølgelig vært om aviser og andre oppdragsgivere hadde kunnet lønne frilanskritikerne sine bedre. Men det kan de altså ikke. Eller vil de ikke? Hva det nå enn skyldes, så er honorarene man tilbys ytterst sjelden til å leve av, og det betyr at kritikere enten må ta en masse andre jobber ved siden av, eller forsøke å leve på nesten ingenting.

Det oppleves som en viss anerkjennelse av yrket at det for andre år på rad deles ut et arbeidsstipend til en kritiker, og for meg personlig er det en lykke å få mulighet til å skrive på heltid i et år. Men jeg må innrømme at jeg ikke bare er glad. For jeg klarer ikke å ta imot dette stipendet uten å tenke på alle kollegene mine som trenger det og fortjener det like mye som meg. Og det gjør meg faktisk både sint og trist, for ikke å si rasende og fortvilet, å tenke på alle de dyktige, engasjerte, seriøse kritikerne, mange av dem blant landets desidert beste skribenter, som ikke kan leve av det arbeidet de gjør.

Dersom opprettelsen av dette Kritikerstipendet i 2007 faktisk handlet om at dere anerkjenner viktigheten av kritikernes arbeid, og dersom det betyr at dere faktisk ønsker å gjøre noe for å bedre forholdene for den norske kritikerstanden, må det nok flere arbeidsstipender til enn dette ene, ettårige. Norsk kritikerlag la i utgangspunktet frem et krav om tre treårige og ti ettårige arbeidsstipender for kritikere. Heller ikke det ville helt ha dekket behovet (og det eneste som virkelig ville ha kunnet løse problemet ville vel ha vært å innføre borgerlønn), men en utvidelse av stipendordningen i tråd med Norsk kritikerlags krav ville ha utgjort en mer reell anerkjennelse av kritikernes situasjon.

For å unngå eventuelle misforståelser: jeg mener ikke at det bør tas av de kunstnerstipendene som allerede finnes, støtten til kritikerne må komme i tillegg, for helst burde også antall stipender til forfattere, oversettere og kunstnere utvides. I år er det for eksempel, så vidt jeg kan se, én eneste av fjorårets forfatterdebutanter som har fått arbeidsstipend. Det høres unektelig litt lite ut, synes jeg, så få gode debutanter var det da ikke i 2007. Hva med alle de andre?

Med vennlig hilsen
Mariann Enge, kritiker
Leder av arbeidsutvalget til litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag

(Innlegget står på trykk i dagens utgave av Dagens Næringsliv. Kan også leses på Norsk kritikerlags nettsider.)

Dagens soundtrack (nytt fra Portishead)

Å ramle innom Rekord

Det er ikke spesielt ofte jeg ramler innom galleriutstillinger. Jeg tror det har med den der voldsomme følelsen av å bli iakttatt å gjøre. I dag tok jeg mot til meg og ramlet innom Rekord for å se utstillingen Shifting schisms. Det var ikke veldig skummelt, egentlig, men jeg gikk ut derfra med en så sterk opplevelse av selv å være synlig, at det nesten overskygget opplevelsen av den utstilte kunsten. Nesten. Videoverket Apocalypto av Munan Øvrelid gjorde i alle fall et visst inntrykk, hadde i all sin enkelhet (kontrastering lyd/bilde) en kraft i seg som ga søndagen et lite spark bak.

Eiríkurs nye hjemmeside - med Hljóðaljóðaspilari

Via via

Latskapen lenge leve - i stedet for å lage en egen sak om Nielsen og Nordmennene mm. kan jeg jo lenke til noen som har gjort det...

Litlives aprilnummer

Helvetet är en plats där allting sker samtidigt, om och om igen, en plats utan skillnad, en plats som blott liknar något annat, men utan den konkretion som hör livet till. Och det är just på detta sätt som förteckningarna i De dødes vej ofta fungerar. Berättelserna är fyllda av variabler, subjekt såväl som objekt, alla temporala och spatiala bestämningar är om inte utbytbara så ändå generella, generiska, sekundära. Alla motiv, allt kitt, hade nästan kunnat höra hemma i en rad andra nästan identifierbara verk. De känns redan skrivna, men utan referens.

—skriver Litlives kritiker Nils Olsson i sin anmeldelse av danske Preben Major Sørensens De dødes vej. I Litlive #55 skriver dessuten Lilian Munk Rösing om Palle Sigsgaard, Sissel Lie om Gunnar Wærness, Linda Östergaard om Harald Voetmann og Stefan Lindberg om Ingvild H. Rishøi. For øvrig er Litlives kalender oppdatert med april måneds litteraturarrangementer i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark.

Kollektivt, anonymt

Jeg har skrevet litt her, har du?

Heretter skal jeg bare skrive, hele tiden

Gull

Om Trulovings-anden ikkje hadde halde dei frå kvarandre så lenge og så omhyggeleg, hadde dei aldri blitt kjent med kvarandre, vi hadde ikkje fått dei nakne breva, ingen hadde nokon gong sett dei avkledte sjelene som slutta å kle av seg då dei først var komne saman ståande under same tak med kroppane side om side.

-- fra Hélène Cixous' Gull - breva frå far min, som jeg har anmeldt her.

Olympisk found poem

Nypoesi med nok et found poem, eller kanskje snarere et not-found poem?

Litlive som found poem

Haha, Nypoesi har klippet og limt og publisert et dikt som ser ut som en Litlive-side. Med lenker og det hele... Men Tip en ven-funksjonen funker visst ikke.

Hårnettparadis, en pustepause

Nielsen (er ikke lenger) i Afghanistan

Ikke bare karakterene på scenen, men også skuespillerne og deres teaterdirektør er begeistret for ideen om å la de fire åpne portene inn i Parlamentet (les: Afghanistan) erstattes av en underjordisk labyrint, så den eneste mulige inngangen til landet deres vil være hemmelig – en gåte hvis løsning bare kjennes av afghanerne selv. Det samme gjelder svingdøren som automatisk kaster ut enhver ubuden gjest, hvor enn han kom fra. Genialt!

Her skriver Das Beckwerks utsending, Nielsen, om forsøket på å iscenesette en skandinavisk forestilling om demokrati i Afghanistan. Mer om Nielsens opplevelser i det afghanske her.

Kvartett

Ah, wow, Paal-Helge Haugens første diktsamling på en halv evighet, Kvartett, dumpet ned i postkassen min her om dagen i all sin lekkerhet, firedelt og samlet i en sølvskimrende pose - enda jeg ikke skal skrive om den, for det har Ingunn Økland allerede gjort, her. (Og Kasseklampen har både intervjuet forfatteren og anmeldt boken, men ettersom de har verdens dummeste, mest ubrukelige nettside, kan jeg ikke lenke til det.)

Privat revolusjon

... for nøyaktig 10 år siden.

Garantiinntekt for alle

Ga­ran­ti­inn­tekt for kunst­ne­re er en glim­ren­de ord­ning som bur­de ut­vi­des og ikke inn­skren­kes. I dag sik­rer den noen få kunst­ne­re en fri­het og ver­dig­het som langt fle­re sam­funns­grup­per kun­ne for­tje­ne. Det søm­mer seg at kunst­ne­re er avant­gar­de, og her har de en ge­nu­in mu­lig­het til å gå for­an som sam­funns­byg­ge­re. Det er nem­lig på høy tid å ta opp igjen tan­ken om ga­ran­ti­inn­tekt til alle: så­kalt bor­ger­lønn. (...) Tu­se­ner av by­rå­kra­ter som i dag ar­bei­der i Nav-sek­to­ren kun­ne der­med fått seg mer me­nings­fylt ar­beid enn å eva­lue­re om med­bor­ge­re gjør seg for­tjent til å mot­ta trygd. Slik slip­per men­nes­ker å bli yd­my­ket ved so­si­al­kon­to­re­ne (på beg­ge si­der av bor­det), og får en ny ver­dig­het og flek­si­bi­li­tet som gjør at de kan­skje kan bi­dra litt til ver­di­skap­nin­gen i ste­det for in­gen­ting. En slik frie­re flyt av ar­beids­kraft vil nok også næ­rings­livs­le­de­re verd­set­te. De vet at so­si­al trygg­het er en for­ut­set­ning for om­stil­ling.

Alf van der Hagen i en lederartikkel i dagens Morgenbladet.

Se også her og her.

Litteraturkritikerprisene for 2007

ble delt ut i Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, kl. 11.00, i går torsdag 6. mars.

* Kritikerprisen for beste oversettelse ble tildelt Stig Sæterbakken
for Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen av Nikanor Teratologen.

* Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok ble tildelt Fam
Ekman for Kall meg onkel Alf.

* Kritikerprisen for beste voksenbok ble tildelt Carl Frode Tiller for
Innsirkling.

* Anne Merethe K. Prinos fikk prisen Årets litteraturkritiker 2008 for
sin innsats som kritiker i Aftenposten.

Les mer her og her. Et par bilder fra prisutdelingen her.

Og ja, nytt Litlive

I Litlive #54 skriver Kristine Kabel om Carl Frode Tiller, Kari Løvaas om Anna Hallberg, Lars Bukdahl om Cormac McCarthy, Ulf Karl Olov Nilsson om Pia Tafdrup. Pernille Bach er gjesteanmelder i dette nummeret med en artikkel om Cia Rinnes digitale dikt archives zaroum.

Nordisk råds litteraturpris 2008 går som kjent til Naja Marie Aidt for novellesamlingen Bavian. Kristine Kabel anmeldte boken for Litlive i august 2006, og denne anmeldelsen kan fortsatt leses her.

Dessuten er Litlives kalender oppdatert med mars måneds litteraturarrangementer i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark.

Joëlle Léandre

Dette var simpelthen noe av det råeste jeg har sett & hørt på lenge.
Info om damen/fenomenet her.

Emmanuel Hocquard

Det finnes nå to hele samlinger av Emmanuel Hocquard på norsk - Jørn H. Sværens gjendiktning av Un test de solitude, og Thomas Lundbos gjendiktning av Une Ville ou une petite Ile. Den sistnevnte fikk en anmeldelse i en viss søndagsavis -- anmeldelsen kan også leses her.

Og her kan man høre Hocquard.

The flag of Taleban with a hole in it’s centre?

Nielsen til Afghanistan?!

First of all Nielsen is assigned to stage his own way from the world stage and back into the theatre: In February 2003 Nielsen made his famous "long walk" from Das Beckwerk to the centre of Copenhagen carrying the white Flag of The Democracy. Meanwhile this flag has become "the Flag of the New", and now Nielsen's mission is to carry the Flag from the outskirts of Kabul (aka the outskirts of world history) through the public space monitored by the world and its medias to the centre of Kabul and into the National Theatre. Like the walk through Denmark also this historic walk will be documented on video and still pictures.

-- Man kan lese mer om Nielsens skumle planer her. Og om alt går som det skal, kan man følge hendelsenes gang her, fra ca. 21./22. februar.

Happy Triksterday!

Nettidsskriftet Trikster - Nordic Queer Journal lanseres nå i Bergen (og på nettet).

Oppdatert kart over das Beckwerk

Flimrer det?

Fokus på Litlives redaksjonelle linje -- hos Tue Andersen Nexø i Sandkassen.

Happy birthday to me

The not-yet-released Album

Et rasende kvinnelig objekt

Av en eller annen grunn blir visst ikke anmeldelsene fra forrige søndags Aftenpoften lagt ut på nettsiden. Så her har jeg lagt ut anmeldelsen av Rebecca Kjelland, slik den var da jeg sendte den fra meg.

Årets første Litlive

Man läser vidare för att den litterära rytmen fungerar och för att få reda på svaret på frågan om varför en tänkande människa inte bara frivilligt återger Paglias konstigheter utan också finner dem intelligenta och intressanta.

-- fra Johan Dahlbäcks anmeldelse av Morten Sabroes Du som er i himlen i februarnummeret av Litlive.

Ellers i Litlive #53 skriver Susanne Christensen om Juliana Spahr, Mai Misfeldt om Ulf Karl Olov Nilsson, Lilian Munk Rösing om Hanne Ørstavik og Nora Simonhjell om Trond Davidsen.

Dessuten er Litlives kalender oppdatert med februar måneds litterære livearrangementer i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark. Savner du et arrangement i kalenderen, eller har du tips om kommende arrangementer? Send en mail til litlive@litlive.dk.

Jeg er nok litt religiøs

... i alle fall i følge Bendik Wolds definisjon i dagens Kasseklampen:

Så lenge du henviser drømmen om menneskelig frihet til en sfære hinsides politikken, er du per definisjon religiøs [...]

Min bror stipendiaten

Lenke til noe lekkert

(Vagant har endelig fått nye nettsider!)

Kast det opp

Revolusjoner handler vel dypest sett om å spy, å kaste opp en dominerende orden. Karen Carpenters døtre kastet opp i toalettet, kastet opp et selv som det ikke var plass til i de trange kjolene, et selv som i siste instans ikke kunne fikseres til et bilde, som ikke kunne anrettes på middagsbordet foran et begjærende blikk. Riot grrrl er med på å reversere denne kollektive oppkastmekanismen til jentenes egen fordel – de kaster ikke lenger opp seg selv, men den kulturen de har tvangsspist av så lenge.

-- Susanne Christensen i en artikkel om riot grrrl i Klassekampen forrige lørdag. Mer her.

Det finnes håp

... og Simen Hagerup (forhåpentlig fortsatt utstyrt med norsk kritikks kuleste frisyre) har lest høstens poesidebutanter, her.

Begging you to stop

Time to analyse