onsdag, desember 17, 2008
Heia Bukdahl!
Å påstå, som Katrine Marie Guldager gjør i Jyllands-Pesten, at Lars Bukdahl bare skriver om seg selv, er ikke bare å håne en kritiker som er åpenbart og alvorlig engasjert i litteratur (og da virkelig ikke bare sin egen, men også alle andres litteratur, både den gode, den middelmådige og den dårlige (Alt hva den mannen orker å lese! Det er for satan verdt en pris i seg selv!)), det er også beviselig løgn, i alle fall har jeg for min del fortsatt til gode å lese en anmeldelse signert Bukdahl som ikke handler om boken som anmeldes, så om han noen gang har skrevet en slik en, må det være en av dem jeg ikke har fått med meg. Riktignok gir han gjerne en eller annen mer eller mindre personlig reaksjon på det han leser, men denne reaksjonen er alltid forankret i en lesning; reaksjonen er som oftest særdeles velbegrunnet. Naturligvis kan man være enig og/eller uenig i hans vurderinger, dele og/eller ikke dele hans litterære preferanser, og man kan like og/eller mislike, elske og/eller hate hans særegne, stadig muterende språk, hans til tider eksperimentelle stil, men å forsøke å avskrive ham ved å si at han ikke bryr seg om det han skriver om er, unnskyld meg, direkte tåpelig. (Se også Sandkassen, Kornkammer, Claws Talks og Bukdahls egen kommentar I og II.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Nesten for dumt til å hisse seg opp over, egentlig. Vel. Kampen JP vs. LB synes for øvrig i stor grad å handle om "folkelighet" vs. "elitisme":
JP: Men hvorfor hader du det, folk kan lide?
LB: »Hvem er folk? Jeg kender ikke folk og synes, at det er enormt patroniserende, at folk taler om folket. Vi ved da ikke, hvad folk læser, og det kan være, at de gode bøger bliver læst, men bare ikke så massivt som bestsellerne.«
(Resten av det siterte intervjuet finnes her.)
Men hvor mange Larser finnes det egentlig, der nede i Danmark?
Kudos! Guldager (som vist skal forestille at være en forfatter af "politisk" litteratur) synes ikke at fatte at en kritiker selvsagt (og bl.a.) skal skabe bråk, vække "ubehag" i den lille litteraturfamilie, gå mod konsensus med både arme og ben. Endnu en puttehøne som ikke fatter værdien i ubehaget, i en verden som efterhånden er lammet af enshed og effektivitet, klinisk renset for alt heterogent.
Hei der, miss Fucked Up, du har jo forresten en veldig god beskrivelse av LB her, jeg siterer:
"Bukdahl har snart tjue år på baken som kritiker, senest med fast plass i Weekendavisens spalter, men det blir feil å si at han rager som et fyrtårn i landskapet, det er rett og slett ikke riktig metafor. Bukdahls tydelighet har – uten at det skjemmer seriøsiteten – en tegneserieaktig kvalitet over seg, det er smell i fargene, det er en masse hektisk hopping opp og ned."
Men altså, seriøsiteten, ja, den er jo helt essensiell. Og det er jo den Guldager uforståelig nok beskylder ham for å mangle.
Tak for citat, og beklager signatursjusk. Det er Susanne som er Fucked Up Forlag, altså.
Guldager får det i retur.
En fyldigere kommentar fra Bukdahl selv finnes nå her.
Hm, fint ... men tal om en heftig intimisering af debatten? Hvorfor ønsker jeg mig et eller andet sted at dette kunne blive til en diskussion om noget så mærkeligt som (øh) litteraturkritik? Huh?
Hm, mja, og nå har visst konflikten også nådd facebook...
Legg inn en kommentar