Å ramle innom Rekord

Det er ikke spesielt ofte jeg ramler innom galleriutstillinger. Jeg tror det har med den der voldsomme følelsen av å bli iakttatt å gjøre. I dag tok jeg mot til meg og ramlet innom Rekord for å se utstillingen Shifting schisms. Det var ikke veldig skummelt, egentlig, men jeg gikk ut derfra med en så sterk opplevelse av selv å være synlig, at det nesten overskygget opplevelsen av den utstilte kunsten. Nesten. Videoverket Apocalypto av Munan Øvrelid gjorde i alle fall et visst inntrykk, hadde i all sin enkelhet (kontrastering lyd/bilde) en kraft i seg som ga søndagen et lite spark bak.