Nok en filmfestival her i Oslo. I dag så jeg Michael Glawoggers dokumentar Workingman's death -- definitivt en sterk film. Rystende, ubehagelig, men samtidig en ekstremt fet estetisk (rytmisk, visuell & auditiv) opplevelse. Med musikk av John Zorn.
lørdag, november 19, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Der er også filmfestival her. Cronenberg fik en lifetime award ret nede i gaden hér - pokker, skulle have været der. Tror imidlertid jeg når et gensyn med Videodrome næste uge.
Tror nok ikke jeg får sett flere enn denne ene festivalfilmen. Men den var også såpass heftig at jeg har fått kinobehovet dekket for en stund. Kombinasjonen av sterke historier fra virkeligheten og tiltalende estetikk er i og for seg ingen ny ting, men Glawogger gjør det på en så påtrengende måte at jeg i uvanlig sterk grad ble bevisst min egen tilskuerposisjon. Jeg var litt blåst da jeg kom ut derfra...
Jeg har ellers mange pinlige hull i min filmdannelse. Cronenberg er et av dem, må jeg innrømme. Tror ikke jeg har sett noen av filmene hans, jeg (rødme, rødme)...
Well, jeg er en ambivalent Cronenberg-fan, det skal siges. Blandt andet syntes nogle art school students jeg var en imbecil nar engang, fordi jeg ikke likte Crash. Well, so be it:)
Hihi, ja, so be it! Akkurat Crash er det ikke så tilfeldig at jeg ikke har fått med meg, husker at jeg ikke hadde spesielt lyst til å se den da den var ny. Men at jeg ikke har sett Naked lunch engang, nja, det er vel litt verre..?
Tjo, den er ok - god kombination: C + B = true:)
Talte netop otte Cronenberg-film jeg har set, men svært at sige om der findes en yndlings. Vil snarere sige der er billeder imellem som for evigt vil stå som referencepunkter, i mareridt så vel som i vågen tilstand.
Å. Det hadde vært mye enklere om det var et par höjdare jeg kunne nøye meg med... ;-)
Naked Lunch, gå for den da. Kosefilm!
Takk;-)
Får begynne der!
Legg inn en kommentar