Årets dikt?

I morgen skal jeg i studio hos søte Siss med whiskeystemmen, i Ordfront, NRK P2, sammen med Tom Egil Hverven og Arne Ruste. Da må jeg ha kommet frem til en rangering av de tre diktene som er nominert i selskapsleken "årets dikt". Som damen med klør påpeker, er jeg ikke mottakelig for bestikkelser, men om noen kan lære meg å snakke like fort som Thomas Hylland Eriksen, er jeg evig takknemlig, for så vil jeg kanskje klare å få sneket inn noen betraktninger om året som har gått som går litt utenom selve kåringen... Det er tredje år på rad at jeg er med på dette, så jeg har smertelig erfart at taletiden vi får er nokså begrenset. Eksempelvis snakket både jeg og Hverven pent om H Press Imperativ i studio i fjor, men det ble kuttet bort i redigeringen.

Programmet sendes på radioen søndag 13.30, og kan også etterhvert høres her.

Pas Blog, mais Blog

NotBilly har lagt ned bloggen PasBlogPasGlop, men er nå å finne på en T.A.P.I.N.-relatert fellesblog, Fil AFP (Agence de Franche Poésie), som også er viet poesi & politikk & sånt.

Hespet

I dag har jeg lært et nytt norsk ord. Av Pia Juul. "Hespet" er visst norsk for "sjusket påklædt". Det visste jeg virkelig ikke.

Det kommer på

til slutt, men det tar sin tid... Denne anmeldelsen leverte jeg fra meg tidlig i oktober en gang.

Søndag med Gibbons

Ut fra platehylla og inn i spilleren med Beth Gibbons: "Falling like a silent paper / Holding on to what may be / It's a funny time of year".

En annen måte å komme seg gjennom høsten på, er som kjent å gå på kino, og snart skal datteren min og jeg ut i det grå og inn i det mørke og se denne filmen. Dessuten blir vi nok pent nødt til å finne frem julepynten i dag!

e.s.t.

God kombinasjon: te, telys og viaticum. Og en eller annen bok, det er litt for mange å velge mellom nå.

Det er alt for kaldt og grått her

i dag, og nå skal jeg anmelde denne boken, jeg siterer: " Det er fint å være alene når det er sol, tenkte han. // Men av og til regnet det."

Før jeg begynner på den, anmeldelsen altså, vil jeg gjerne også få sitere Steinar, fra den fine nye boken som jeg endelig fikk lest i går, men som jeg derimot ikke skal anmelde, ettersom jeg i dette tilfellet nok må vedkjenne meg en viss inhabilitet:

Det er edrueligheten som får meg
til å miste kontrollen
og jeg finner ikke ord
for det jeg lengter etter

Seminar, å ja, seminar!

Jeg hadde ærlig talt ikke særlig store forventinger til årets tverrfaglige høstseminar i regi av Kritikerlaget, som man nok kunne forstå av denne tidligere blogposten. Jeg møtte likevel opp, drevet av en blanding av pliktfølelse og sosialiseringsbehov. Men guess what -- det var faktisk ikke ille, nei, langt fra ille, det var faktisk helt fint, synes jeg, til dels riktig interessant, mye takket være Eivind Røssaak og hans tretrinnsrakett inn i kompleksiteten. Hans bok Selviakttakelse er herved oppført på leselisten. Dessuten var lunsjen riktig god. Men den rotta som Tonje fant utenfor Forfatterens hus -- var den fake eller for real? Det fant vi ikke ut av.

Naturen er ein anonym

... og her er anmeldelsen min av Eldrid Lundens Flokken og skuggen, slik den ble til slutt.

Og her ligger min anmeldelse av Eldrid Lundens forrige bok, Til stades.

Jeg er halvveis

i Ursula Andkjær Olsens Ægteskabet mellem vejen og udvejen, omtrent der hun sier

Min lille ven hvor du er
skøn i dine triumferende
fristelser. De mere nærliggende
konsekvenser er desværre helt uden for
rækkevidde. Hvor milde de end måtte være.

Altså. Jeg kaster mig i
dine arme og hvor
er dine arme.

Det er
det der er
problemet.

Kuiper & Kraftsentrum

Jeg har nettopp sendt en mail til Tromsø og bestilt Kuiper. Redaksjonen karakteriserer sitt litteratursyn som "uartikulert". Det høres lovende ut: så kan man kanskje få noen overraskelser?

Og dermed kom jeg på at jeg ennå ikke har fått tak i Kraftsentrum, så da sendte jeg like gjerne en mail til dem også.

Oslo Internasjonale Filmfestival

Nok en filmfestival her i Oslo. I dag så jeg Michael Glawoggers dokumentar Workingman's death -- definitivt en sterk film. Rystende, ubehagelig, men samtidig en ekstremt fet estetisk (rytmisk, visuell & auditiv) opplevelse. Med musikk av John Zorn.

Høyesterett neste

Jan Kokkin fikk medhold i lagmannsretten: Borgarting lagmannsrett avsier i sin prinsipielt viktige dom at Dagens Næringsliv må betale erstatning for urettmessig gjenbruk av nær seks hundre kritikertekster. Kunstkritiker Jan Kokkin fikk medhold på alle punkter og avisen ilegges også Kokkins saksomkostninger fra tingretten. Mer om saken her.

Samle øksene inn for kvelden

Jeg tror ikke på saligheten
men på menneskene
som samler øksene inn for kvelden
og legger dem i skjulet til morgenen etter

Derfor snakker jeg med en saktmodighet
større enn en himmelfallen
og språket spennes mellom trær som står
og trær som faller

Før jeg sovner mumler jeg navnene
til dem jeg har mistet, og spør:
hvorfor er de dødes navn så mange
de levendes så få


I dag lanseres Steinar Opstads nye diktsamling. Den ser omtrent slik ut:

Intervju i Morgenbladet her. Intervju i Klassekampen her. Tom Egil Hverven anmelder her. Eirik Vassenden anmelder her. Simen Hagerup anmelder her. Knut Ødegård anmelder her.

Høstseminaret 22. november

Kritikere lurer på mye rart. For eksempel dette:

Finnes det en norsk offentlighet?
Hvor finnes den? Hvordan gjenkjenner vi den? Hvilken funksjon har den?

Norsk kritikerlag inviterer til seminar om den norske offentlighetens vilkår.

Hyggekrig

... eller racehygge? Hvedekorn om dansker & danskhet...

Et eget rom

... for kritikken? Les Susannes kommentar til seminaret om "Den gode kritikken", hvor hun blant annet skriver følgende:

"Pussig nok har hele seminaret nå beveget seg henimot en lystfylt fokusering på verket, Pollens roman, og vekk fra de små kontekstavhengige og dermed en smule mindreverdige, uselvstendige kritikktekstene som vel egentlig skulle være seminarets kjernepunkt. Det feminiserte, annengjorte blikket som Enge, Løvaas og Stenstads tekster representerer, kan vel heller aldri erklære seg autonomt: Disse tekstene kan aldri inneholde noen strålende hemmelighet – men kan de få et eget diskusjonsforum, en smule på avstand til Kunstens mektige skygge? Det er tvilsomt, ser det ut til. Og det er da åpenbart at den kommenterende teksten ikke er fri (eller skulle ønske seg fri) fra sitt objekt. For kritikktekstens særlige kvalitet er at den dekker et mellomrom, den representerer en form for mellomromsblikk som pendler mellom anmelderens personlige klangbunn og verkets utsigelse. Men etter formiddagens drastiske perspektiver på endringer i offentligheten, så har den gode kritikktekst vitterlig bruk for et eget rom i verden, et rom hvor den kan forbli i fokus og hvor også kritikktekstens materielle eksistensbetingelser – tidspress, spalteplass, redaksjoners krav om infotainment, kommersialisering – kan diskuteres uten digresjoner à la jublende knefall for det litterære verkets mysterium."

Og Christer oppsummerer seminaret på Kritikerlagets nettside, hvor man for øvrig finner både Karis og min anmeldelse av Pollens Kallemann, lagt ut til allmen beskuelse.

Destinasjon Buddinge

Den ser tilforlatelig ut, men dette er billetten til det som var ca 90 for øyeblikket ubeskrivelige minutter (eller også kunne jeg ramse opp alle superlativene jeg kan, men jeg skal spare dere).

Jag viskar dig jord

Där jag vet att du

Gunnar Björling

I en gammel notisbok fant jeg nettopp et foto av Gunnar Björling, en kopi jeg fikk fra Åbo Akademis Bildsamlingar da jeg var der for åtte år siden, det er et dårlig amatørfoto hvor man kan se skyggen fra en finger i øverste venstre hjørne. Björling står på gaten utenfor hjemmet sitt i Brunnsparken, huset er en treetasjers funkisblokk, mellom gaten og huset sees en gressplen med parkbenker, en parkert bil av den store svarte femtitallssorten, en oppkjørsel med et løvtre på hver side, og som grensemarkering mot gaten en kombinasjon av hekk og mursteinsgjerde. Björling midt på i nederste halvdel av bildet, det er vel så mye et bilde av stedet, av huset, som av mannen foran det, han er kuttet av ovenfor beltestedet, bare hodet og brystpartiet er synlig. Man kan ikke egentlig se øynene hans, de er i skygge, men kan se at han ser bort, ned, litt brydd, sjenert eller tenksom, med et lite sørgmodig smil, eller er det kanskje litt skjevt, håret hvitt og velfrisert, han ser nybarbert ut, kledd i dress og slips, lys skjorte, mørk jakke, mørkt slips. Slipset flagrer i vinden, mot venstre, det vil si at vinden kommer inn fra sjøen, som er der utenfor bildekanten, og jeg lurer på hvem, hvem er det som tar dette bildet som liksom er tatt litt ovenfra og ned

Vi sier pent hallo

... eller nei, det gjør vi ikke, vi sier

yo!

Ny i bloggosfæren: Prinsen Pedro

Så leser jeg Lunden og

Lacans tomheit melder seg

ikkje

Skikkelig kritisk

Her er en versjon av hva som hendte fredag ettermiddag i Domus Media, det vil si huset i midten, ikke mediehuset.

Den sidste europæer

Dette er en melding til eventuelle uopplyste, saktmodige eller glemske: Go there! Or be totally, definitely, irreversibly SQUARE:

21.11.05: Nei & nei! Huff & huff. Too late. Medisin mot firkantethet er for tiden ikke å finne noe sted.

Ibsen: The National Brand

Neste år er det Ibsen som jubilerer, da har han vært død i 100 år. I den forbindelse kan man i dag lese følgende, i lederen i Aftenpostens kulturdel:

"I forkant av dagens offisielle programslipp har søkelyset vært rettet mot de økonomiske ressurser som settes inn, og mange uttrykker skuffelse over statens bidrag på 34 millioner kroner - langt mindre enn det danskene slo til med under årets H.C. Andersen-jubileum. Skuffelsen er forståelig. Sammen med Edvard Munch er Henrik Ibsen Norges fremste kulturelle merkevare, og Ibsen setter Norge på verdenskartet som ingen annen. Det må utnyttes."