Kritikerseminaret var over fredag ettermiddag, men litteraturfestivalen var langt fra over av den grunn. En stund så det ut til at det medregnet meg bare ville komme to publikummere til Susannes intervju med Mara Lee, men så veltet det inn en gjeng med folk et par minutter over tiden, og hvordan det forløp kan man lese mer om
her.
På Banknatta-arrangementet fredag kveld ble man tvunget til å velge mellom Katarina Frostenson,
Caroline Bergvall og Pablo Henrik Llambias m/trio, som var satt opp mer eller mindre samtidig i hvert sitt rom. Hvilket naturligvis førte til at publikum ble langt mer glissent enn nødvendig på samtlige arrangementer. Jeg valgte Llambias m/trio - og hva for en heftig happening det var, får man et visst inntrykk av
her.
Lørdag kveld var det duket for en annen happening, da Terje Dragseth m/duo kjørte sitt show, en avsindig forestilling som delte publikum minst i to. Noen ble forargede og gikk sin vei, noen mente mannen ikke kunne spille, noen mente han var en rendyrket machoposør? Mens noen andre igjen, blant dem
yours truly, syntes dette var det sterkeste som hadde skjedd på Lillehammer siden Llambias m/trio, og hadde det riktig fint med den intense, dypt alvorlige ironikeren på scenen, som m/duo til tider kunne minne om
Holy Toy.
Det var for øvrig kunstnerisk leder Birgits siste kveld på Lillehammer. Det var ingen fra festivalens styre som gjorde det, så hun takket seg selv for innsatsen. Hun fortjener virkelig anerkjennelse for de tre årene hun har arbeidet med Sigrid Undset-dagene. På vegne av alle oss her i Englegården (jeg, jeg og jeg): TAKK, BIRGIT! Og lykke til i
Stavanger.
Lørdag kveld ble sen. Den ble til søndag morgen. På et tidspunkt befant jeg meg i bakgården til Haakons pub, også kalt "Den lille brune". Jeg ble stående og diskutere
life but how to live it med med en hyggelig og kunstutdannet lillehammerdame. Siden fortalte
Øyvind Berg en masse historier om en viss Johnny Bodø, de hørtes totalt usannsynlige ut, men han påsto at alt var sant, han hadde funnet det på nettet. Tror ikke han kan ha samme nett som meg.
Av og til dukker det opp bilder som jeg ikke kan huske å ha tatt.
Kritikerseminaret var over fredag ettermiddag, men litteraturfestivalen var langt fra over av den grunn. En stund så det ut til at det medregnet meg bare ville komme to publikummere til Susannes intervju med Mara Lee, men så veltet det inn en gjeng med folk et par minutter over tiden, og hvordan det forløp kan man lese mer om her.
På Banknatta-arrangementet fredag kveld ble man tvunget til å velge mellom Katarina Frostenson, Caroline Bergvall og Pablo Henrik Llambias m/trio, som var satt opp mer eller mindre samtidig i hvert sitt rom. Hvilket naturligvis førte til at publikum ble langt mer glissent enn nødvendig på samtlige arrangementer. Jeg valgte Llambias m/trio - og hva for en heftig happening det var, får man et visst inntrykk av her.
Lørdag kveld var det duket for en annen happening, da Terje Dragseth m/duo kjørte sitt show, en avsindig forestilling som delte publikum minst i to. Noen ble forargede og gikk sin vei, noen mente mannen ikke kunne spille, noen mente han var en rendyrket machoposør? Mens noen andre igjen, blant dem yours truly, syntes dette var det sterkeste som hadde skjedd på Lillehammer siden Llambias m/trio, og hadde det riktig fint med den intense, dypt alvorlige ironikeren på scenen, som m/duo til tider kunne minne om Holy Toy.
Det var for øvrig kunstnerisk leder Birgits siste kveld på Lillehammer. Det var ingen fra festivalens styre som gjorde det, så hun takket seg selv for innsatsen. Hun fortjener virkelig anerkjennelse for de tre årene hun har arbeidet med Sigrid Undset-dagene. På vegne av alle oss her i Englegården (jeg, jeg og jeg): TAKK, BIRGIT! Og lykke til i Stavanger.
Lørdag kveld ble sen. Den ble til søndag morgen. På et tidspunkt befant jeg meg i bakgården til Haakons pub, også kalt "Den lille brune". Jeg ble stående og diskutere life but how to live it med med en hyggelig og kunstutdannet lillehammerdame. Siden fortalte Øyvind Berg en masse historier om en viss Johnny Bodø, de hørtes totalt usannsynlige ut, men han påsto at alt var sant, han hadde funnet det på nettet. Tror ikke han kan ha samme nett som meg.
Av og til dukker det opp bilder som jeg ikke kan huske å ha tatt.
3 kommentarer:
Der sker ikke så meget her, men alligevel.
Og tak for sidst! Fint billede af Mara et moi:)
Takk selv, Susanne! Og takk for lenke.
Legg inn en kommentar