mandag, juni 05, 2006

Postfestivaldepresjon

er neppe en vitenskapelig diagnose, men det skjer hver gang. Etter fire dager med overdose litteratur, alkohol og sosialisering, kommer nedturen, en slowing of all vitality. Men godt da, at Sigrid Undsets Garden Party strengt tatt aldri tar slutt.

(Og om det skulle bli stille der, kan man for eksempel ta seg en tur hit. Og i morgen burde man ha tatt seg en tur hit.)

5 kommentarer:

Mikkel sa...

Hvor er spriten?!

Mariann sa...

Sorry, jeg tøffet meg bare...

Mariann sa...

Eller, altså, spriten finnes, men bare i the real life version av Englegården. Venner og venners venner er hjertlig velkomne når det skal være.

Susanne sa...

Beam me up, Scotty!

Lindkvist sa...

Selvfølgelig! Det var jo bare en postfestivaldepresjon i går. Og jeg som trodde det var meg det var noe (alvorlig) galt med.