Jeg hører ofte på musikk når jeg skriver. Denne gangen er det ikke tilfeldig at det er Radioheads Kid A som surrer i bakgrunnen, tildelt rollen som igangsetter. Det første essayet i Gunnhild Øyehaugs Stol og ekstase, med tittelen ”Her er eg”, sirkler omkring Radioheads ”How to Disappear Completely”, fra albumet Kid A, så dette er ikke en avledningsmanøver, det er snarere rett på sak. ”I’m not here / This isn’t happening” synger Thom Yorke, og Øyehaug skriver videre fra de linjene, som det er umulig å få ut av hodet når man først har hørt Thom Yorke synge dem. ”Som eit katastrofemedvit: det er noko ein kunne tenkt akkurat i det bussen misser veggrepet i ein glatt sving i ein fjellovergang...”
Og med essayet om Radiohead er Øyehaug tilsvarende rett på noen saker som opptar henne i flere av tekstene i denne boken – spørsmål omkring identitet, ikke-identitet, virkelighet, uvirkelighet, og lengselen etter å bli rykket bort: ”Rimbaud, som mislukkast gong på gong i å forsvinne, skreiv ikkje om anna. Om å bryte opp. Om å ikkje vere den ein er der ein er. Lengt etter søvn.”
03.07.06: Mer her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar