Spahr til spottpris

Tips til alle som befinner seg i rimelig nærhet av Norli i Universitetsgaten, Oslo: der selger de tre av Juliana Spahrs bøker med 70% rabatt. Vet ikke helt om man skal si hurra! eller argh! til det, men løp og kjøp, uansett...

Ut på tur, aldri sur

Hva er bedre på en søndag enn å sette seg på en buss i retning skogen? Sikkert mye, men det var nå det vi gjorde, og da vi kom frem, gikk vi både nedover og oppover, hit og dit, spiste matpakke og drakk kakao, og våget oss ut på flytebryggene på Trollvann for å hilse på endene. Da vi sto og ventet på bussen som skulle kjøre oss de ca. 15 minuttene det tar å komme tilbake til vår del av byen, kom årets første snø dalende, nokså nølende og forsiktig, men nok til å skape store forventninger ... blir det akeføre i morgen? i overimorgen? i overioverimorgen?

Act Against Homophobia

Her kan man lese mer om situasjonen på Færøyene.

Feeling of femininity

Det er ganske rørende egentlig, med alle disse menneskene som arbeider med å gjøre tilværelsen mer behagelig. For eksempel legges det mye omtanke i utformingen av de stadig tynnere, stadig sikrere anretningene som min datter insisterer på å kalle for "bleier", eller mer presist, "mammableier". For hva annet enn omtanke kan ligge bak den helt nye varianten av dette produktet, nå with Silk, avec de la Soie?

Men til poenget. Jeg kom i skade for å lese på pakken der jeg satt. Urk. Hold dere fast: "... so soft it feels like silk against your skin, giving you an exquisite feeling of comfort and femininity..."?! Og det fortsetter, på flere språk: "... ein wunderbar feminines Gefühl...", "... une délicieuse expérience de confort et de féminité...", "... een intens gevoel van comfort en vrouwelijkheid...", ah, nei, hold opp, please!

Men så, ja, så er det nettopp det som skjer, noen tar til vettet, og hvem er det, jo, den skandinaviske oversetteren! I the S/DK/N version, puh, der står det helt enkelt bare "... det känns/føles som silke mot din hud, ger dig en utsökt känsla/følelse av bekvämlighet/komfort."

(For ytterligere fordypning i markedsføringen av materiale som beskytter mot blodlekkasje, anbefales disse betraktningene borte hos Claws.)

Fabrik / This is know

Tidsskriftet Fabrik har kommet med bok, den heter This is know og er 220 sider med tegninger av 50 forskjellige kunstnere, en riktig fin liten sak. Slippfesten i går var også en fin liten sak, jättetrevligt var det, simpelthen.

Thomas and Claus, actually in Iran

Så har de to dialogvillige danskene endelig kommet seg over grensen til Iran, og det gikk visst overraskende enkelt...

"They didn’t even pose the questions that we ask ourselves every day and all along the way: Why are you here? What is the purpose of your arrival to Iran? What is it you want to do here?"

Spooky the Betablogger

Velkommen til den nye Englegården, nå i Beta, hva det nå er for noe. Noen forbedringer, ja, men ikke den helt store forskjellen? Og akkurat nå irriterer det meg veldig at overskriftene blir til lenker også der hvor jeg ikke legger inn noen lenke - det dukker automatisk opp en selvrefererende en, hva er vitsen med det? Hrmf.

Jeg kjenner en litterær figur

”Du vet Kristin,” sa Gunnar [...] ”Kristin Lande,” sa han. ”Kjæresten til Kristoffer.”
Selv om han sto med ryggen til og ikke kunne se meg, nøyde jeg med å riste på hodet.
”Men det var kanskje etter din tid, det?”
Han hadde snudd seg nå, kunne jeg merke.
”Underlig dame!” sa han plutselig med høy stemme, nesten som et rop, og det var som om utbruddet lettet ham for noe...

-- fra Stig Sæterbakken: Besøket

Tapp und Tast Kino

Hva er bedre på en søndag enn å gå avgårde, ikke i retning skogen, men i retning et museum, for eksempel Museet for Samtidskunst, som åpnet utstillingen Fantastisk politikk denne helgen? Sikkert mye, men det var nå det jeg gjorde, og da jeg kom frem, studerte jeg blant annet bildene til Öyvind Fahlström og humret over Kjartan Slettemarks "Nixon Visions". Og fattet en viss interesse for Valie Export.

Mannsundertrykkelse?

... poeten bryder ind, rasende: Hør, kan jeg få lov at være her, kan jeg? En almindelig heteroseksuel, romantisk anlagt mand? Undertrykker du mig? Hvorfor skulle jeg ville det, svarer anmelderen - men selv Anna må da blive træt af den evindelige casting som en formbar passiv klump ler i dine digte, må hun ikke?

-- Susanne Christensen i imaginær samtale med Nils-Øivind Haagensen, i artikkelen "Anna, Anna Plastique" i Vagant nr 4, 2005.

Vi blir her

Etter en viss dramatikk i kulissene, er det nå klart at vi allikevel ikke må flytte ut av Englegården (real life version).

Spooky har lest en spooky roman

- Kanskje vi er døde? spør jeg.
- Selvfølgelig ikke, sier han. - Hvorfor tror du det?
- Det er noe som ikke stemmer, sier jeg. - Det skal ikke snø slik.
- Jeg tror det har vært en større katastrofe, sier han. - En atombombe eller en miljøforandring, noe sånt. Golfstrømmen har snudd, og klimaet har forandret seg.
- Jeg veit ikke, jeg, sier jeg. - Men jeg husker ikke noe. Det er rart å ikke klare å huske.
- Jeg husker faen meg ingen verdens ting jeg heller, sier han.

-- fra Gro Dahle: Huset i snøen. Anmeldelse her.

Nestekjærlighet.no!

"Vi etterlyser et visjonært menneske– og samfunnssyn i vår rike del av verden..."

Dansk Folkeempati!

"Foreningen Dansk Folkeempati arbejder for et rummeligt Danmark."

Supermegastars?

Hei, Trond, get down, your 15 seconds are up!

Nei nei nei!

Hva er det for en sadistisk sabotør som herjer på desken?! Denne gangen er det Einar Økland det har gått utover; jeg siterte en god del fra Krattet på badet i anmeldelsen min av boken, og korrekturleste sitatene flere ganger for å være sikker på at jeg siterte riktig, ettersom jeg ikke er så stø i nynorsk - men nå er det altså noen som helt vilkårlig og usystematisk har "rettet" på Øklands språk!!! Sitatene er helt ødelagte. Aaargh! Det går da ikke an?! I kommentarfeltet her kan man lese min originale, korrekturleste versjon.

Pour ne pas finir entre nous

Franske kunstnere, journalister, redaktører og forfattere protesterer mot den mangelen på gjestfrihet som preger innvandringspolitikken: "Étrangers, ne nous laissez pas seuls avec ces Français-là !"

Avantgarde

Fra arkivet til fil AFP de TAPIN V.1.0 : A.F.P. T.A.P.I.N. lørdag 22-03-2003 15:24 - "Dernières tendances de la mode" (Postet dagen etter Irakkrigens første dag)

-- according to NotBilly.

Helg?

Jeg våkner av at Mathea vekker meg, mamma, mamma, hvor mye er klokka? Jeg setter meg brått opp, desorientert, famler meg frem til mobilen på det lille bordet ved siden av sengen, ser på den, den viser 07:58. Å nei, tenker jeg, å nei, vi har forsovet oss, nå rekker jeg ikke å dusje før vi går, vi må bare stresse avgårde; kaste på oss klærne, pakke tingene våre, småløpe til skolen. Men så kommer jeg på det, det er jo lørdag, jeg kan sove lenge, jeg kan sove så lenge Mathea lar meg sove mens hun ser noe superfantastisk på TV, jeg kan sove mer, klokka er snart åtte, sier jeg, jippi, sier Mathea, så kan jeg slå på TV-en.

Forresten

- det holdt jeg på å glemme: støtt nordiske kulturtidsskrifter!

Nei. Vil ikke.

Den litterære offentligheten er jo ikke interessert i litteratur, sier jeg til Bill. Og Bill begynner å rødme igjen og hvorfor rødmer hun sånn hver gang jeg sier noe som det er litt pinne i. Bare unntaksvis, sier jeg. Eller jeg kan si det omvendt - den litterære offentligheten er interessert i litteratur. Det er nettopp det den er. Interessert i litteratur som om litteratur er noe på linje med spiker eller motorkjøretøy.

-- I dag har jeg lest ferdig en bok jeg IKKE skal anmelde. Mer vil jeg ikke si om den saken. Hysj, jeg har pustepause. Jeg kan eventuelt strekke meg til å si Ja. Jada.

Surprise! Orhan Pamuk!

På samme måte som man kan bli forhåndsdømt i mediene, kan man visst også bli forhåndsprisbelønt. Denne gangen kan i alle fall ingen komme og klage over at de ble overrasket.

A tiny fly
feels nauseated
from the smell of insecticide;
is there anyone to help?

- fra Abbas Kiarostamis A Wolf Lying in Wait. Anmeldelse av I følge med vinden her.

Close-up

Hossein Sabzian, mannen som utga seg for å være Mohsen Makhmalbaf, og som endte opp i en film av Abbas Kiarostami - en film som hadde vært utenkelig uten Hossein Sabzian.

Mission Iran

Snart kommer det to eksemplariske, dialogvillige dansker til Iran. Hva som skjer da, kan man forhåpentlig følge med på her.

Abbas Kiarostami i Oslo

Det er Film fra Sør-festival her i byen, og Abbas Kiarostami er hovedgjest. I går så jeg denne filmen, som må være den absolutt mest stillestående filmen jeg har sett; i dag skal jeg se denne fotoutstillingen og denne filmen, og i morgen er det denne filmen som står for tur. Dessuten er det en bok jeg skal lese og skrive om.

Mortens bog av Martin Glaz Serup

Kornkammeret har blitt small press - og utgir chapbook. Bloggerforlaget sier følgende om utgivelsen:

Mortens bog er en blanding af (læse)dagbog, essay, brev, poetik og optegnelse. Tematisk samlet omkring en overordnet diskussion af kunst og politik, og mere præcist af poesi og politik. En diskussion Martin Glaz Serup igennem længere tid har ført med Morten Søndergaard, og bogen er også henvendt direkte til ham. Mortens bog er et forsøg på at skrive det specifikke, smalle og målrettede; et ønske om igennem litteraturen at indgå i en konkret og fortsat samtale.

Logistisk problem

Krattet på badet tar overhand. Og så dette at krattet aldri rotnar. Og så vanskane med å få krattet vekktransportert til bålet. Og så det at bålet aldri vil slokne etterpå.

-- fra Einar Økland: Krattet på badet

I didn't say that!

En ting er at det som kritiker av og til kan være vanskelig å stå inne for det man har skrevet. Litt verre er det å måtte stå inne for det man IKKE har skrevet. I dagens Aftenposten hevder anmelderen med byline MARIANN ENGE følgende:

Under lesningen av Erling Indreeides nye diktsamling, dukker det opp en rekke setninger som får meg til å ville gjøre understrekninger, notere. At jeg opplever denne trangen større når jeg leser dikt, enn jeg vanligvis gjør, skyldes nok til dels den genremessige glidningen over i essayistikken.

Men hey, det var da ikke det jeg skrev? På min PC ligger en tekst hvor den siste av de to setningene ovenfor lyder slik:

At jeg opplever denne trangen større enn jeg vanligvis gjør når jeg leser dikt, skyldes nok tildels den genremessige glidningen over i essayistikken.

Jeg forsøkte altså, kanskje litt klønete formulert, å si noe om min opplevelse av Indreeides dikt spesielt, men slett ikke om diktgenren generelt, slik det ser ut i den versjonen som har havnet i avisen, og som jeg altså ikke uten videre kan sette mitt navn under. Klage er oversendt min kjære redaksjon, riktig versjon kan leses i kommentarfeltet her.