Here we go again...

I morgen skal jeg i radioen igjen - denne gangen i Boktilsynet, det er direktesending... Forhåpentlig får jeg ikke hysterisk anfall, forhåpentlig mister jeg ikke munn & mæle, forhåpentlig husker jeg hvem Hélène Cixous er.

Snart er det for sent

men i noen dager til selges Mara Lees Kom og Hennes vård latterlig billig hos Vertigo.

Spooky pouring her heart all over

Hva er det med meg? Lider jeg av the Ane Brun Syndrome?

Bigmouth?

Morrissey har sagt noe man ikke uten videre får lov til å si.

Ku & gris & sånt

Odelsgutt Ragnar Aalbus Fokus på ku er ikke egentlig noen barnebok. Ikke Grundig om gris heller. Og her finnes det flere som gjør barnelitteraturen morsom også for voksne.

En pris fra eller til...

Så ble det Göran Sonnevi som fikk Nrdsk Rds lttrtrprs, slik både Stemland & Stueland & omtrent alle andre spådde på forhånd. Men selv om Spooky setter stor stor pris på Sonnevi, så syntes hun nok, i likhet med Claws, at prisen denne gangen burde ha gått til en nettadresse.

Gå inn i din tid

"... Men hvordan forstår vi da samtidslitteraturen? Vi forstår den etter alt å dømme uten større vanskeligheter. Bare unntaksvis opplever vi at kritikeren strekker våpen overfor det nye, eller innrømmer at hans forståelsesinstrumenter kan ha mangler. Det kan bety at 1) samtidslitteraturen er så statisk og forutsigbar at ingenting nytt kreves av dens lesere, eller at 2) kritikkens vurderingsapparatur og målestokk er så sterk at ingenting er i stand til å utfordre den. Begge deler er sannsynligvis sant."

-- Sa Eirik Vassenden. Og snart skal jeg holde foredrag, om samtidslitteraturen, her.

Nypoesi

inntar horisontalen.

Vinterferie, ah!

Mens jeg holder på å drukne fullstendig i arbeidspress & stress, tikker det inn meldinger på mobilen med bilder av den å så heldige snart-åtte-åringen min, som har vinterferie, ah...! Her med diger istapp og tilsvarende diger arvet strikkelue.

Banana Split ou Banana Split?

Sappho traduite par Michèle Grangaud dans le numéro 27 de la revue Banana Split?? Eh, non, excusez-moi, Banana Split...

Solstad på TV & kino

Hva ER det med NRK? De takket visstnok NEI til det som i følge forhåndsomtalen er tidenes beste Solstad-dokumentar, med begrunnelsen at de hadde "for mye kultur allerede"... HÆ? FOR MYE KULTUR?!

TV2, derimot, de har jo ikke "for mye" av sånt, og hadde heldigvis vett nok til å takke ja. Dokumentaren "Mann uten fortid" vises der kl 22.45 i kveld, og for en gangs skyld skal JEG slå på det der apparatet, som ellers bare brukes til barne-TV.

Og så må jeg vel på kino, før eller senere, og se denne filmen. Kanskje. Eller kanskje ikke? Hm. Neimen om jeg vet. Jo. Må vel det?

Den lemlestede kritikken

I går, i anledning presentasjonen av årets nominerte til Nordisk Råds litteraturpris, sto de smertefulle 1350 tegn, the very short & mutilated version av denne i tabloidsammenheng relativt lange anmeldelsen på trykk. Gah... Les boken i stedet!

Litt mer å lese, det var akkurat det jeg manglet

Ikke at jeg har fått lest det første nummeret ennå, men andre utgave av det amerikanske nettidsskriftet Fascicle er kommet, de presenterer denne gangen ny kinesisk poesi, og bringer blant mye, mye annet et tekstsamarbeid mellom Lyn Hejinian og Anne Tardos (må innrømme at jeg personlig bare kjenner til førstnevnte). Ah, og jeg som ikke engang har fått lest denne månedens Litlive-anmeldelser! Men det må jeg snart få gjort, for før jeg vet ordet av det, dvs. den 22. februar, så lanseres den nye versjonen av Nypoesi. Og skal jeg kanskje melde meg inn i Basilisks Babelbokklubb? Vi får se...

... det er ellers en slags trøst, at selv en tilsynelatende turboleser som Lars Bukdahl i Weekendavisen henger etter med sine oppdrag. Om man skal tro denne ukens (og historiens nest siste!) klumme, venter Morgenbladet foreløpig forgjeves på en anmeldelse av 6 norske debutanter. Men også uten dette bidraget fra Bukdahl, den gjennom klummen "humaniserte" anmelder, er Morgenbladet også denne uken god lesning, og særlig er jeg glad for at det i det siste (og på ny) har dukket opp en teateranmelder Gärtner, som foreløpig ikke har påført meg noen større lyst til å gå på teater, men som har økt min interesse for teateranmelderi betraktelig - og den dagen han virkelig er fornøyd (igjen), da kjøper jeg billetter på sekundet.

Brigitte sier...

Ingen her

berører deg. Det er bare pusten din, som

dugger på veggene og i hjørnet
den svarte bøtten snudd på hodet. Pusten
blærer seg og stinker

som en skureklut. Ingen her
berører deg


-- Den godeste Oleschinski, enda en gang, gjendiktet av Vange. Og nå skal jeg skrive noe. Hvert øyeblikk, nå, bare vent, snart skriver jeg, snart har jeg skrevet ferdig.

Applegarden

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg kom til å tenke på det der snodige nederlandske bandet som avsluttet poesifestivalen i Rotterdam i fjor sommer. "Avantgarde electropop"... Ikke helt min greie egentlig, musikken kjeder meg litt, men de var morsomme på scenen. Bizarre på en diskret, nærmest byråkratisk måte. Mannen i grønn kjeledress, som har fått nesen sin forlenget i det videoklippet man kan se her, hadde ikke lang nese da jeg så ham, men derimot et par yppige små satyrhorn.

PS: Jeg er litt usikker på om jeg vil la dette ligge ute i offentligheten. So beware, this post may disappear!

PPS: Ah, skitt heller, jeg spiser et eple og lar det stå. Tror jeg.

Sylvia Plaths stemmer

"Det er skrevet med stor innlevelse og kunne neppe vært skapt av en som ikke hadde opplevd en fødsel, men at det er tre så ulike stemmer som taler skulle gjøre det enda tydeligere enn ellers at dikter-jeget ikke er identisk med den skrivende."

Hanne Bramness gjør i etterordet til Tre kvinner en innsats for å skille mellom Sylvia Plath og Sylvia Plaths tekster. Ikke at jeg har noe behov for å få boken "redusert til små bekjennelser", men jeg undres...

...er de tre stemmene i boken egentlig så forskjellige? Er det ikke snarere omstendighetene de taler fra som er ulike? Og hvorfor skulle det være vanskeligere å identifisere Sylvia Plath med tre stemmer enn med én? Og hvorfor må svaret på spørsmålet om identifikasjon være enten-eller? Hvorfor ikke både-og?

-- Sylvias andre stemme sier i en kommentar: "Jeg er meg selv igjen. Ingen løse tråder."

Auauauauauauau!

auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauauauauauauauauauauauauauauauauau
auauauauauauau (1350 tegn)

Det gjør virkelig vondt: å redigere ned en anmeldelse fra 3500 tegn til 1350.

Men som en montypythonsk ridder gir man seg ikke, kjemper videre, med bein og armer hugget av. Enn så lenge er hodet på plass?

To slags mennesker?

I går fikk jeg følgende fødselsdagshilsen fra optikeren min:

"Hei! Tiden går og snart fyller du 35 år. Da kan det kanskje være nyttig å minne hverandre på at det er to slags mennesker: De som går foran og utretter noe, og de som kommer etter og kritiserer. Vi regner med at du hører til den første gruppen, og vil gjerne gratulere deg med dagen."

Happy birthday to me

Født 09.02.1971, kl. 06:33, Tønsberg. Dere kan jo selv forsøke å regne ut hvor gammel jeg blir. Og jup, jeg er Vannmann, ja.

Enfin, aujourd'hui

... il est arrivé:
... mais je n'ai pas du temps, maintenant, pas du tout, ah, somebody, give me some more time, pleeeease! Je veux le lire, je veux dormir, je veux avoir des vacances!

Dokumentarkino

Jeg hadde ikke tid, men jeg var der likevel, fra kl 20 og utover, og jeg har ikke tid, men jeg skriver dette likevel, før jeg i desperasjon vil forsøke å få arbeidet enda litt til før jeg besvimer i sengen: det var en interessant dokumentar, særlig i kombinasjon med den reflekterte og analytiske paneldebatten etterpå - men nei, det var visst ingen som stilte spørsmålet om Europas rolle? Nope, da må man fortsatt lese denne.

Alles doppelt

"På den innelukka skoleplassen er det usynlege ting som streifar meg, så snart eg er åleine er det spøkelse som rører ved meg, eg blir fordobla, dobbel, alt er dobbelt, alle menneska som samlar seg og tek avskil på Skolen er doble, dei er dobbeltgjengarar, alle jentene er seg sjølve og samtidig nokon som opptrer. Speler eit teaterstykke. Speler inn ein film. Dei er allereie retrospektive. Alle personane hadde allereie gått forbi, var tilbakelagte. Dei som gjekk inn i staden for, var slike som seinare skulle bli skifta ut. Men når? når kjem denne utskiftinga?"

Fra Hélène Cixous: Blendverk. Opphavelege scenar, som jeg har anmeldt her.

What's so funny

'bout peace, love & understanding?

-- Dagens soundtrack: A perfect circle: eMOTIVe

(oh my friend what time is this to trade the handshake for the fist...)

We'd hate to offend

'Always the double meaning,' he says. 'That's what life's about. Not dogmatism.'

Spooky bringer kritikken opp på et høyere nivå

I dag er det siste frist for avlegge stemme i anledning Kritikerprisen. Disse er nominert:

Edvard Hoem: Mors og fars historie
Roy Jacobsen: Hoggerne
Thure Erik Lund: Uranophilia

Nåh, problemet er bare at jeg ikke har lest noen av dem. Det eneste vurderingsgrunnlaget jeg har, er altså forfatterens fremtoning og bokens rykte.

Let's see... Hoem er skjeggete gammelraddis og salmedikter, boken er sikkert kjedelig. Jacobsen er temmelig anonym og litt folkelig, boken er sikkert kjedelig. Lund er sjarmerende og litt snodig, og alle sier boken er superbra og helt spesiell.

Det sier seg jo selv - Spooky stemmer på Uranophilia! Om argumentasjonen ovenfor ikke skulle holde, kan jeg jo legge til: det er den desidert kuleste tittelen!