Ingen her
berører deg. Det er bare pusten din, som
dugger på veggene og i hjørnet
den svarte bøtten snudd på hodet. Pusten
blærer seg og stinker
som en skureklut. Ingen her
berører deg
-- Den godeste Oleschinski, enda en gang, gjendiktet av Vange. Og nå skal jeg skrive noe. Hvert øyeblikk, nå, bare vent, snart skriver jeg, snart har jeg skrevet ferdig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar