Hvem Nielsen?

Nå, HAM Nielsen...

Le monde est beau, il est rond

Og her er et forsøk på å pushe poesi på folket.

Soziale Plastik

Auf wiedersehen

Uten fortid

Jeg tror jeg tør innrømme at jeg er en mann uten fortid. Tenker sjelden tilbake, og da bare i korte glimt. På en måte ligger min fortid, dvs. det liv som jeg har levd, likeså mye i mørket som den framtid som venter meg, jeg ser begge delene like dårlig, men framtida blir i hvert fall til lys når tida er inne, og framtid blir nåtid.

-- Dag Solstad: 16.07.41, s.96-97

Hm. Leste jeg ikke nettopp noe liknende, her?

Berlin, sen natt

Berlin, tidlig morgen

Das stimmt!

Jeg skal også til Berlin. I morgen kveld er jeg der. Det blir nok sjovt, ja!

Note to self: husk å skaffe denne!

Gjenta etter meg

Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk
Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk
Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk
Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk
Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk
Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk
Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk

....... eh, ja, anmeldelse her.

Les fort

-- for jeg sletter det meste av det jeg skriver for tiden, kanskje kommer jeg til å slette dette også. Så kan man jo lure på hvorfor jeg i det hele tatt skriver, det lurer jeg i alle fall på, egentlig burde jeg bare gi tapt for slitenheten og krølle meg sammen i sofaen med noe musikk eller en bok jeg ikke skal skrive om eller en av de filmene jeg har stående som jeg aldri får sett. Men altså, jeg vil bare ha sagt at her kan man lese om mer eller mindre skumle avantgardestrategier, her kan man lese om kirsebærsjokoladens betydning i et teaterstykke som jeg i motsetning til anmelderen faktisk har sett oppført, her kan man lese om at det nok ikke hjelper med kunst, og her kan man, selv om det nok ikke hjelper, trøste seg med litteratur som lydfiler, dessuten kan man her (dersom man i likhet med meg har tusket til seg et log-in) lese et lite referat fra et foredrag ved en navnløs person som ganske riktig kan synge. Og her - og da mener jeg her, her hvor jeg rent faktisk & fysisk befinner meg, jeg kan dessverre ikke lenke hit - her holder jeg på å lese denne boken som jeg ikke skal anmelde, og derfor kanskje kommer til å krype opp i sofaen med hvert øyeblikk.

Fluginsektenvernichter

German for tourists?

Er du barnslig?

Eller - haha - er du kanskje klar for gamlehjemmet?

Men hei, i stedet for å gripe til hersketeknikk (latterliggjøring), hadde det kanskje vært mer interessant å gå inn på en diskusjon av de litterære preferansene, de kvalitetskriteriene som ligger til grunn for de ulike posisjonene. Det er da faktisk det Lars Bukdahl legger opp til her? Eller nja. Kanskje ville det ikke være så interessant? Se kommentarfeltet...

Se for øvrig internt oppgjør i Sandkassen.

Litlive blir stadig mer skandinavisk

som man kan se av #41 som nå ligger ute: Susanne Christensen om Ari Behn, Mai Misfeldt om Malin Kivelä, Mikkel Bruun Zangenberg om Kasper Thomsen, Nora Simonhjell om Stig Sæterbakken, Kristine Kabel om Christian Skeel & Morti Vizki, Linda Östergaard om Birgitta Lillpers. Og mer skandinavisk skal det bli! I gårsdagens Klassekampen sladret jeg om det til Nils-Øivind Haagensen.

Å gå blir i dag betraktet som luksus

eller som tegn på kriminalitet.

-- skriver Øyvind Rimbereid i essaysamlingen Hvorfor ensomt leve. Og min relativt panegyriske anmeldelse av den boken kommer visst aldri på nett, så jeg legger den ut her i kommentarfeltet.

Liker du å ha det litt vondt

når du sitter på teater?

-- Ja, selvfølgelig, svarer Henning Gärtner, til jubel fra Spooky & her double. (Nytt program på Nrk P2: Scenerom.)

So this is 2007?

The Year of the Pig! Happy New Year, everybody!