mandag, mars 06, 2006

Plath & Oleschinski

Jeg breier meg med 5000 tegn om Sylvia & Brigitte.

Det er for øvrig ikke første gang jeg skriver om Stemmens kontinent - her er en artikkel fra 2001.

4 kommentarer:

Anonym sa...

hei. Det er en bra artikkel du har skrevet, men hvorfor heter ikke denne lyrikkserien heller: "Smertens kontinent"? Den ene boka jeg har lest til nå, og ifølge artikkelen din- om jeg forsto den rett, av Brigitte Oleschinski, påminner kroppen jeget på smerten. Dettte går igjen ofte, synes jeg.
Seriens navn, er litt misvisende fordi den referer ikke til stemmen, men til der smertenes metonymi glir over til metaforer om å mødre. Om seriens intensjon er å referere til det å føde, burde smerten, eller eventulelt mangel på den bære serien, synes du ikke?
Hilsen
Øystein Kaland

Mariann sa...

Hei - jeg tok meg den frihet å flytte kommentaren din til den posten den hører til. For øvrig må jeg si at jeg ikke helt forstår hva du mener...?

Mariann

Anonym sa...

hei igjen
Dett er ikke så veldig viktig, men jeg stusset litt over hvorfor de valgte å navngi denne serien "stemmens kontintet". Jeg bare synes det var litt misvisende, hvis serien handler om kvinner og deres forhold til fødsel. Slik jeg ser det, så har all skjønnlitteratur en stemme.
Øystein

Mariann sa...

Serien handler da ikke om kvinner og deres forhold til fødsel. Enig i at tittelen "Stemmens kontinent" er litt merkelig, men antar at tanken bak er at disse kvinnene har erobret det der kontinentet. Eller noe sånt. Hvem vet? Hanne Bramness, antakelig.