Torsdag kveld sovnet jeg i sofaen, og da jeg våknet, hadde klokken passert midnatt med tre timer. Av erfaring vet jeg at avisbudet kommer ved 2-3 tiden på natten, så jeg gikk ut på gangen og hentet avisene. Før jeg sovnet igjen leste jeg Susannes anmeldelse av Gassilewskis Göteborgshändelserna, og herr Gärtners rapporter fra norske teaterscener. Da jeg våknet igjen dagen etter, hadde jeg en snodig følelse av å ha drømt de nevnte tekstene, men etter å ha sjekket avisen, kunne jeg konstatere at de fortsatt befant seg der, så med mindre jeg fortsatt drømmer, er de reelle nok. Om mulig har jeg nå enda mer lyst enn før til å lese Gassilewskis bok, og jeg blir pent nødt til å komme meg på teater for å finne ut hva det er som får teaterslakteren til å gråte.
Grunnet en nokså begivenhetsrik helg, fikk jeg først i dag (mens jeg inntok en særdeles sen frokost på kaffebaren) lest Jons artikkel om Pinter og den europeiske teaterpris, samt Karis helsides essay (kamuflert som anmeldelse) hvor hun innleder med å spørre hvordan det ville arte seg om ytringsfriheten ble utvidet til å gjelde også de døde - for så å ta leseren med på noen interessante refleksjoner med utgangspunkt blant annet i to norske romaners behandling av paranormale fenomener, Bernsteins tanker om nærlytting og Oleschinskis poetologiske tekster.
For øvrig har navnet "Peter Høeg" fått en helt ny betydning for meg, etter at jeg på fredag leste et laaangt essay i denne ukens Weekendavisen, om viderverdighetene omkring Høegs beretning De måske egnede fra 1993, en bok jeg nå vurderer å sette på leselisten. Uinformert som jeg var, har jeg hittil forbundet navnet "Peter Høeg" utelukkende med en bestselgende, filmatisert kriminalroman som jeg aldri har fattet interesse nok for til å lese.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
19 kommentarer:
Jeg elsker Karis anmeldelse, i det hele taget var MB bare skærmmende bra denne gang, massiv avis - selv Alfs leder var cool!
Helt ærlig, så har jeg den siste tiden regelrett gledet meg til fredag og nytt MB, synes avisen generelt har blitt veldig bra, og det er mange skribenter nå jeg følger med på.
Marianne, ja, Behrendt: Han har skrevet om dette i Kritik også, jeg tror det er ca. samme tekst, og det er særs, særs interessant. Det er De måske egnede også, som bok, så vidt jeg husker.
øh ja: Mariann. Jeg var litt oppskjørta siden det var snakk om den teksten. Intr i forhold til blant annet cb-n, ikke sant?
Okay, det lød som en intrige, det var det altså ikke - Hmmmm:) I love you both.
Karin: ingen fare - jeg har blitt kalt verre ting:-) Jo, jeg tenkte også at det var interessant (om ikke akkurat direkte sammenliknbart) i forhold til CBN, men også i forhold til årets Lillehammerfestival, som har "Iscenesettelse" som tema...
Susanne: takk det samme :-)
Tak selv:) Det var Aviserne (De Evige To) jeg talte til, hmmmm.
Jeg lurte faktisk litt på det, hvem du snakket til. Men jeg tok sjansen på én mulig tolkning :) Skjønte ikke særlig mye av det med intrigen heller, for å være ærlig, kjære subtile tiger...
Aha. NÅ forstår jeg. Rimelig sub, men jeg er også rimelig slow. Det går lettere med teskje, må innrømme det :)
Mer Behrendt
her!
Mange ord som "afsløre", "snyd", "opdage" og "afdække" her. Men dobbeltkontrakten har Jon Helt Haarder jo allerede skrevet masse lange essays om i Kritik, om Nielsen - og det helt fri af den skandalehungrende og anklagende tone. Skal se på det lange essay om Høeg nu, snart.
Jeg er skeptisk til analysen der hvor PB skiftevis kalder Høegs stunt på Bogmessen for en "tilståelse" og en "aflysning af en kontrakt" - Høeg er jo tydeligvis under pres fra media på dette tidspunkt og et spaktakulært *bevis* er vel ikke nødvendigvis at forstå som en *tilståelse*, men kan være en undvigelse? En måde at sætte en stopper på medias trang til at eftersøge mandens fortid som var der tale om en kriminalsag. Jeg kan se at PBs sidste udgivelse hed "Djævlepagten" - rimer lidt pudsigt på "dobbeltkontrakten" gør det ikke? Og dette er jo godt stof i DK! Leth-sagen havde jo fx opdrift i media, et værk man muligvis kan se på som et eksempel på "dobbeltkontrakt gone wrong" perhaps? Fx Faldbakken må jo være helt jaloux her, han med de avantgardistiske fagter og surmuleri over at det ikke går an at provokere længere, hm?
Jeg skummet gjennom intervjuet i Politiken ganske raskt i går - men mitt inntrykk var at de eksemplene (forfatterne & prosjektene) PB pekte på var mer interessante enn konklusjonene han kom med (som hverken var nye eller spesielt gode). Litt det samme med artikkelen om Høeg, egentlig, jeg syntes den var kjempeinteressant, men nok mest fordi denne Høeg-saken fra forrige århundre faktisk var ny for meg...
Hm - mener du Faldbakken ville blitt mottatt annerledes i DK?
Det må jeg sandelig tænke over! Jeg tror det gik fint med oversættelsen af Macht & Rebel i DK, har en dansk ven som synes MF er det bedste der er sket, så ja - han er en populær upopulær mand, MF.
Og MF er jo nok så let at placere på en skala fiktion/ikke-fiktion. Selvom Snort Stories jo vil derhen ad, out into the blur.
Men jeg tror ikke jeg siger noget særligt her, faktisk. Blah:)
For å skifte tema igjen: jeg vet ikke om det er takket være Gärtners anmeldelse, men "Blackbird"-oppsetningen på National er så godt som utsolgt. Garvede teatergjengere har imidlertid rådet meg til å møte opp en dag og forsøke å grine meg til en billett rett før forestilling...
Hooops! Ny fredag allerede! Om noen små timer kommer avisbudet!
Hm, kanskje? Personlig har jeg ignorert teatrene lenge. Nå har jeg vært på teater hele tre ganger på under et år, det må være personlig rekord - vel å merke om man ser bort fra en teaterfestival jeg var på i Warszawa, helt på tampen av 80-tallet :)
Oj, nå ble jeg litt nostalgisk - festivalen het MIR, husker jeg, og mener å huske at det er russisk og betyr både "land" og "fred". Det var ganske heftig, jeg forsto så godt som ingenting av dialogene, som var på polsk, men jeg husker likevel stemningen og energien, og særlig husker jeg en intens enmannsforestilling i en diger gammel fabrikkhall...
Legg inn en kommentar