Jäderlund!

N ä r      d u       v a r       v a r       d u

m a g e r       s o m       l j u s

i       m i n a       a r m -

a r       a v

v e t e       a v       g a r n       j a g

v e t       i n t e

v e m       d u       v a r

-- fra Ann Jäderlunds I en cylinder i vattnet av vattengråt, som jeg har skrevet 1350 tegn om her, i forbindelse med Aftenpostens årvisse presentasjon av samtlige nominerte til Nordisk Råds litteraturpris. (Desken tok før publisering kontakt med meg for å få sitatene riktig, og de har klart å få til både kursiv og sperring, men dessverre har mellomrommene mellom ordene falt bort der hvor skriften er sperret.)

Her ligger forresten et intervju med Jäderlund fra Bergen Poesifest 2002.

Om det går bra?

For ikke så lenge siden hadde jeg brakt meg selv i den situasjonen at jeg ikke kunne legge meg før jeg hadde skrevet ferdig en anmeldelse på 1350 tegn om Søndergaards Et skridt i den rigtige retning. En bok jeg allerede hadde lest, men jeg fant ut at jeg måtte lese gjennom den en gang til før jeg satte meg til å fullføre anmeldelsen. Med barnet sovende i naborommet satte jeg meg i sofaen, bevæpnet med en stor kanne kraftig pressekannekaffe, trakk bena opp under meg, og begynte å lese. Halvveis i boken måtte jeg (til tross for overdose koffein) gi tapt for utmattelsen, og sovnet, med hodet bakover, gapende. Men jeg visste jo at jeg ikke måtte, NEI, NEI, NEI, ikke sove! – det var nok derfor jeg drømte at jeg leste videre. Det morsomme var at jeg drømte boken annerledes enn den er, jeg husker det var noen dikt der som så ut som små buktende fisk utover siden. Så våknet jeg igjen, leste ut boken, tok den bærbare med inn på kjøkkenet, kokte meg en stor kopp med Earl Grey, og skrev ferdig anmeldelsen. Jeg tror jeg klarte å skille drøm og virkelighet i det jeg skrev.

No time

for blogging! Knapt tid til å puste... Blant (mye) annet fordi jeg har lovet bort en tekst om mannen som skrev disse linjene:

Dette er mitt legeme,
skapt for å favne,
naglet til smertens tre,
et, ravne!

Mission Iran, Norwegian version

– If you want, we can delete the recording! tilbyr jeg og tar et skritt frem. Straks farer tre hender avvergende opp, og sjefen snur til og med ryggen til for ikke å få øye på meg. – Please wait! Vi fryser, det begynner å bli temmelig anstrengende, dette. I prinsippet skulle vi jo bare avlevere et brev, ganske enkelt, i den europeiske teatertradisjonen, hos Shakespeare eller Ibsen, tar slike ting bare et øyeblikk.

-- denne ukens Morgenbladet bringer historien om da Bob Nielsen og Thomas Altheimer ble holdt tilbake av det iranske regimet.

Kritisk for kritikken

Jeg skulle ønske det var unødvendig å påpeke at alle vurderinger ikke er like gyldige, og at ulike kulturbrukere bedømmer kunst på ulike måter. Det betyr ikke at de såkalt folkelige vurderingene er uinteressante. Tvert imot. Som oftest gir de uttrykk for et genuint engasjement og et oppriktig ønske om å formidle en opplevelse til andre. Samtidig har ikke alle som ytrer seg, forutsetninger for å sette verket inn i en tradisjon og å sammenligne og vurdere det i forhold til andre verk i samme tradisjon ... I dag er det nettopp den analytiske og faglig funderte kritikken som er under press. Litteraturviteren Cecilie Wright Lund har i flere studier vist at selv om kulturstoffet i norsk dagspresse har økt, har argumentasjonsnivået i anmelderiet sunket. De grundige analysene har måttet vike plassen for overfladiske forbrukerveiledninger, spesielt i de store avisene.

-- sier Anne Merethe i en kommentar i dagens Aftenposten. Liknende problemstilling her.

Anmeldermakt!

Under de nuværende almindeligt bevidstløse, konsensus-hypnotiserede redaktionelle processer - og mangel på samme - på ikke bare min egen redaktion, er der rum til at gøre et magtfuldt væsen af sig. Prøv bare! ... Jeg tror, alt for få, der faktisk har talentet til det, gør et magtfuldt væsen af sig. Det gælder om at skrive redaktøren ned!

-- Lars Bukdahl om anmelderens oppgave i en pågående diskusjon om redaksjonelle prosesser, på bloggen til Informations Tue Andersen Nexø, Sandkassen.

Wrongs & Rights

Gjett hva jeg

har til felles med Alban Berg, Thomas Bernhard, Gerhard Richter, John M. Coetzee, Alice Walker, Mia Farrow, Ole Paus og Harald Eia?

Svaret finnes i kommentarfeltet...

Nominasjoner til litteraturkritikerprisene 2006

I fjor ble FRISYRE lansert som et avgjørende kvalitetskriterium -- så burde det ikke være noensomhelst tvil om hvem som burde gå av med seieren i år.

Morfeus online

(Apropos -- her er anmeldelsen min fra dengang da. Jeg vedstår meg imidlertid ikke ingressen, den er det noen på avisen som har funnet på. "Furore", liksom?)

Redd et tre

fra å bli telefonkatalog!

Fin fransk lyd!

-- og her er det fin film.

Litlive #42

inneholder anmeldelser av verker av Gustave Flaubert, Thomas Hvid Kromann, Hanne Ørstavik, Gitte Broeng, Mirjam Kristensen og Eva-Stina Byggmäster ved henholdsvis Johan Dahlbäck, Espen Stueland, Lilian Munk Rösing, Mai Misfeldt, Trond Haugen og Aase Berg.