For ikke så lenge siden hadde jeg brakt meg selv i den situasjonen at jeg ikke kunne legge meg før jeg hadde skrevet ferdig en anmeldelse på 1350 tegn om Søndergaards Et skridt i den rigtige retning. En bok jeg allerede hadde lest, men jeg fant ut at jeg måtte lese gjennom den en gang til før jeg satte meg til å fullføre anmeldelsen. Med barnet sovende i naborommet satte jeg meg i sofaen, bevæpnet med en stor kanne kraftig pressekannekaffe, trakk bena opp under meg, og begynte å lese. Halvveis i boken måtte jeg (til tross for overdose koffein) gi tapt for utmattelsen, og sovnet, med hodet bakover, gapende. Men jeg visste jo at jeg ikke måtte, NEI, NEI, NEI, ikke sove! – det var nok derfor jeg drømte at jeg leste videre. Det morsomme var at jeg drømte boken annerledes enn den er, jeg husker det var noen dikt der som så ut som små buktende fisk utover siden. Så våknet jeg igjen, leste ut boken, tok den bærbare med inn på kjøkkenet, kokte meg en stor kopp med Earl Grey, og skrev ferdig anmeldelsen. Jeg tror jeg klarte å skille drøm og virkelighet i det jeg skrev.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar