Nok et nytt nummer av Kraftsentrum

- og denne gangen handler det mye om gamle Øverland. Arnulf, altså. Jeg har en tekst der, den heter "Levande är hjärtasorden - om å komme til Øverland via Björling". Det var den jeg holdt på med da jeg skrev dette lettere desperate innlegget. Nå, men jeg ble faktisk ganske fornøyd med det essayet til slutt, etter å ha tøyd redaktørens tålmodighet en smule eller to. Og bladet er så lekkert, så lekkert designet av Judith og Johanne, og Flinks leder er morsom og det er mange tekster der jeg vil lese, blant annet Karis essay "De skjebnesvangre dumheter", om Øverlands noveller.