Marit disputerer & jeg gratulerer

Disputas onsdag 16. mai 2007 kl. 9.15 Universitetets gamle festsal, Domus Academica, Sentrum.

Poetry at Play. La Rochefoucauld’s Maxims, Schlegel’s Fragments, and Baudelaire’s Prose Poems.

Doktorand: Marit Grøtta

De ordinære opponenter er: Professor Jonathan Culler, Cornell University, New York og Professor Anders Olsson, Stockholms universitet

Tredje medlem av komiteen er professor Ragnhild Reinton, Universitetet i Oslo.

Disputasen ledes av professor Tone Selboe.

Korttekster i et historisk perspektiv
Litteraturens korttekster utfordrer det tradisjonelle verkbegrepet og den litterære institusjonens grenser. Det hevder Marit Grøtta i sin avhandling om La Rochefoucaulds maksimer (1665), Schlegels fragmenter (1798) og Baudelaires prosadikt (1869). Mens korttekster ofte forbindes med samtidslitteraturen, har Grøtta gått historisk til verks og vektlegger at korttekstene skrives i randsonen av de store genrene og den etablerte litterære institusjonen. Et hovedpoeng er å vise hvordan de på fruktbare måter interagerer med de sosiale omgivelsene. La Rochefoucaulds maksimer kan sies å ha sitt opphav i salongenes selskapsleker, Schlegels fragmenter var del av tidsskriftprosjektet Athenaeum og Baudelaires prosadikt ble først publisert i aviser og tidsskrifter. Det betyr at korttekster ikke primært ble skrevet for bokformat, og at litterære, sosiale og mediale aspekter virker sammen i korttekstenes historie.

Samtidig viser avhandlingen at et kollektivt ideal gjør seg gjeldende i korttekstene. Salongens ideal om selskapelighet er viktig for forståelsen av La Rochefoucaulds maksimer. Hos Schlegel står idealet om kollektivt forfatterskap og dialogisk litteratur sentralt, mens Baudelaire leker med språkets commonplaces, avisenes formspråk og den urbane opplevelsen av å inngå i mengden. På denne måten utforskes språket som fellesrom og som vilkår for litterært fellesskap.

Grøtta viser at korttekstene representerer alternative former for litteratur som gjennom spill, Witz og performativitet setter grensene mellom litteratur og filosofi samt mellom poesi og prosa i bevegelse.