Ja, sørgelig er det i Ibsens univers, akk så sørgelig! Kanskje er dramaet desillusjonens genre per excellance, tenker jeg nå, for like sørgelig er det jo sannelig hos dem alle sammen, fra Sofokles til Tsjekov, Beckett og Kane. Ikke et lyspunkt å skue! Og alltid dør man (eller spiser noen) til slutt!
-- skriver Henning Gärtner i sin anmeldelse av Ibsens beste i Litlive #37, hvor det også finnes anmeldelser av Suzanne Brøgger, Asger Braun (red.) og Zadie Smith, ved henholdsvis Mai Misfeldt, Martin Larsen og Astrid Fosvold.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar