søndag, juli 09, 2006

Ved strandkanten

Da merker han, plutselig, at fisken ikke er død men at noe lever inne i den. Dette er det bevegelsen minner om. Han merker, plutselig, at silda ikke er død og glatt og fiskeaktig, en oval form som hviler i hånden hans og som er god og kjent og svakt skjellet og svakt ru å holde i, men at noe lever inne i den. Og idet han slipper fisken, med et rykk av overraskelse og avsky, som sprer seg fra hånden og oppover, forbi håndleddet og albuen og skulderen og derfra ut i resten av kroppen, der den til slutt, for overhodet å finne feste et sted, biter seg fast i den tett sammenknepne munnen - sprekker skinnet, og de bittesmå hvite ormene som har bodd i et nøyaktig fiskeformet bol, tett sammenpakket i den døde silda, myldrer ut i lyset.

-- fra Espen Haavardsholm: Det som er og det som ikke er

3 kommentarer:

Susanne sa...

Hm-hm? Er det et hint?

Mariann sa...

Que? Moi, hinting? Bare et sitat jeg kom over, by accident, so to speak, der jeg satt i skumsprøyten og forsøkte holde boken jeg leste i sånn nogenlunde tørr, kaffen nogenlunde fri for saltvannssmak.

Susanne sa...

Okay:)