søndag, juli 16, 2006

Film er best på Cinemateket

Atom Egoyans siste film, Where the Truth Lies, har premiere på svenske kinoer i disse dager (riktignok med den noe mer entydige tittelen Sanna lögner), og i den forbindelse har Egoyan pludret litt med SvD, som blant annet kan fortelle at "Hans mamma valde hans förnamn som en hyllning till den då positivt betraktade kärnkraften." Her i landet er det noen måneder siden nå, at filmen ble lansert, så den går ikke lenger på kino. Og jeg fikk aldri somlet meg til å gå og se den, så jeg må nok pent vente til den kommer på dvd, eller på Cinemateket...

Apropos, på Cinemateket var jeg for ikke så lenge siden, sammen med Kari, og så François Truffauts knallsterke debutfilm fra 1959, Les Quatre Cent Coups (som på norsk av en eller annen grunn går under tittelen På vei mot livet, men så var også tekstingen gjennomgående elendig, blant annet er det en scene hvor hovedpersonens mor forteller om da hun selv var ung og skrev journal, altså dagbok, noe som i norsk oversettelse ble til at hun som tenåring hadde luftet sine frustrasjoner i avisen). Cinemateket viser en rekke av Truffauts filmer i sommer, og i den forbindelse brakte Mrgnbldt denne uken en lengre artikkel om mannen og filmene hans. Ah, voilà - Jean-Luc Godard & François Truffaut vous parlent.

3 kommentarer:

Susanne sa...

På vei mod livet? For noget inderligt teleologisk supertull. Og inkluderer den titel ikke en slags en happy end? Havet = livet, lissom? Den fortolkning tror jeg sandelig man kan diskutere.

Forresten så lurer jeg på om forsvaret for Henri Langlois (cool klip!) og det store cinematek-slag i 1968 ikke er portræteret i B. Bertoluccis film The Dreamers fra 2003.

Mariann sa...

Ja, det er virkelig en håpløs tittel. Fant en anmeldelse på nettet hvor man kan lese følgende: "The title, Les quatre cent coups is literally translated as The 400 Blows; however, since it's an idiom, a direct translation is imperfect. The phrase loosely means "Raising Hell", and, while that's not an English interpretation, it's a reasonable approximation. The 400 Blows sounds like a movie about violence and abuse, or (if you're thinking in sexual terms) something salacious. When the film opened in the late '50s, more than a few viewers were treated to an entirely different experience from what they expected. (A widely circulated, possibly apocryphal story says that the Weinstein brothers attended this movie expecting a sex flick. They were so astounded by what they saw that their entire perspective on cinema changed, eventually leading them to found Miramax.)"

Susanne sa...

Ha ha!