Lilibeth Cuenca Rasmussen

"Affection is stimulation of my soul / and pleasing my ego is my goal"

Nørreportdetalj

Et redigert dagboknotat fra i går

På kaffebar i København, har spist en sandwitch med egg og purreløk, drikker kaffe latte, venter på sms, har nettopp sendt en og fortalt hvor jeg er. Jeg sitter her og har tatt fri fra det meste, jeg har god tid, skrev jeg, det har jeg jo egentlig ikke, men her, i en by hvor jeg ikke er hjemme, er det som om alt jeg har å gjøre er noe jeg bare kan reise fra, som om tiden skulle ha stanset bare fordi jeg har flyttet på meg. Som om det skulle ha noen betydning hvilken by jeg drikker kaffen min i, det er jo tåpelig, kan ikke kalles annet enn selvbedrag, men det er uansett særdeles velgjørende...

Uh, men hvor kommer denne svake duften av urin fra? Det lukter offentlig herretoalett, eller er det innbilning? Å nå, det er bare de påskeblomstene. Knallgule blomster med duft av urin, og det er vår, forår i luften, selv om himmelen er grå. Et sykkelhjul eksploderer på den andre siden av gaten, det høres ut som et pistolskudd og folk skvetter til alle kanter. Det tikker inn en sms, vi skal møtes på Nørreport om ikke så lenge.

Destinasjon LiteraturHaus

I København, på Nørrebro, i LiteraturHaus, på onsdag kl. 20
skjer det visstnok noe:

Forfatterne Claus Handberg Christensen og Naja Marie Aidt stiller op til forårets første kritikersalon i LiteraturHaus onsdag den 29. marts. I kritikerpanelet sidder Isak Winkel Holm, lektor ved Afdeling for Litteraturvidenskab, KU, forskningsadjunkt Elisabeth Friis og den norske kritiker Mariann Enge.

Forfatterne læser op, hvis det går som det plejer, deltager et medlevende publikum i diskussionerne. Entre 40,- kr.

Irak & Joseph Beuys

Man kan finne så mangt, på en liten nattlig tour-des-blogs. Martin lenker til noen bilder fra Irak - etter det tredje (eller var det fjerde) bildet orket jeg ikke mer, men leste i stedet kommentaren fra PeCl, og klikket meg videre til bloggen ved navn Peter-Clement, som lenker til en videosnutt fra 1982 hvor Joseph Beuys synger en fengende liten poplåt...

Ja!

The Claus Beck-Nielsen Memorial Tour: Oslo-Stavanger-Bergen-Oslo

Ja!

Glem boken, les anmeldelsen!

Ja!

Jeg innrømmer det, jeg var der for å samle kulturell kapital. Jeg vil ikke regne den blant de ypperste juvelene i samlingen, men den var allikevel god å holde i hånden. Ikke et grensesprengende avantgardistisk funn, nei, det stemmer nok det.

Kritisk?

SlOOt med å hyckle, dOO så skrIvah OOm DIgt!
Go fanden I wold, OOm dOO dreev med slIkt!

KVAKK! KVAKK! KVAKK!

Noen ganger må man være litt slem.

"Hvor stor en virkelighedsdosis kan De klare?"

Dan Turèll ville ha fylt 60 i går, og Nypoesi minnes ham ved å legge ut den håndskrevne teksten Here comes your 19th Nervous Breakdown. Teksten kan roteres, fant jeg ut, etter å ha lest nesten samtlige 28 sider med hodet først hit, så dit og tilbake igjen ...

Yeah.

Ha. Ha. Ha.

En avislesers bekjennelser

Torsdag kveld sovnet jeg i sofaen, og da jeg våknet, hadde klokken passert midnatt med tre timer. Av erfaring vet jeg at avisbudet kommer ved 2-3 tiden på natten, så jeg gikk ut på gangen og hentet avisene. Før jeg sovnet igjen leste jeg Susannes anmeldelse av Gassilewskis Göteborgshändelserna, og herr Gärtners rapporter fra norske teaterscener. Da jeg våknet igjen dagen etter, hadde jeg en snodig følelse av å ha drømt de nevnte tekstene, men etter å ha sjekket avisen, kunne jeg konstatere at de fortsatt befant seg der, så med mindre jeg fortsatt drømmer, er de reelle nok. Om mulig har jeg nå enda mer lyst enn før til å lese Gassilewskis bok, og jeg blir pent nødt til å komme meg på teater for å finne ut hva det er som får teaterslakteren til å gråte.

Grunnet en nokså begivenhetsrik helg, fikk jeg først i dag (mens jeg inntok en særdeles sen frokost på kaffebaren) lest Jons artikkel om Pinter og den europeiske teaterpris, samt Karis helsides essay (kamuflert som anmeldelse) hvor hun innleder med å spørre hvordan det ville arte seg om ytringsfriheten ble utvidet til å gjelde også de døde - for så å ta leseren med på noen interessante refleksjoner med utgangspunkt blant annet i to norske romaners behandling av paranormale fenomener, Bernsteins tanker om nærlytting og Oleschinskis poetologiske tekster.

For øvrig har navnet "Peter Høeg" fått en helt ny betydning for meg, etter at jeg på fredag leste et laaangt essay i denne ukens Weekendavisen, om viderverdighetene omkring Høegs beretning De måske egnede fra 1993, en bok jeg nå vurderer å sette på leselisten. Uinformert som jeg var, har jeg hittil forbundet navnet "Peter Høeg" utelukkende med en bestselgende, filmatisert kriminalroman som jeg aldri har fattet interesse nok for til å lese.

Hall disputerer & jeg gratulerer

Jeg får dessverre ikke vært der, men i morgen kl 9.15 forsvarer min gamle studiekamerat Hall Bjørnstad avhandlingen Créature sans créateur. Pour une anthropologie baroque dans les “Pensées” de Pascal, for graden philosophiae doctor. Sted: Universitetet i Oslo, Blindern. Bedømmelseskomité: Gérard Ferreyrolles, Université Paris-Sorbonne (førsteopponent), John D. Lyons, University of Virginia (andreopponent) og Gro Bjørnerud Mo, Universitetet i Oslo. Disputasen vil foregå på fransk.

Jeg tar for gitt at det vil være grunn til å gratulere litt senere på dagen!

Mathea 8 år

Det er 8 år siden nå, at jeg møtte dette blikket første gang: min elskede datter fyller år i dag. Hennes adresse for dagen er her.

Et ukendt barn

Parallell leseaksjon på gang, kanskje ikke HELT tilfeldig? I likhet med Susanne har jeg de siste dagene viet en del tid til Pablo Henrik Llambias' roman fra i fjor, Et ukendt barn, men det går visst litt saktere her hos meg. Jeg sitter i sofaen nå og heller i meg kaffe, klarer likevel bare såvidt å holde øynene åpne. Det er ikke på noen måte Llambias' feil. Det er bare det skrøpelige legemet jeg er forbannet med, som ikke er fornøyd med de antall timer søvn jeg har gitt det.

Spooky is lost in the woods

Jeg har så smått begynt å finne frem i underskogen, hvor jeg har sanket meg en liten krets av venner og bekjente, og anbefalt et par arrangementer, blant annet dette. Det er ganske fint der inne i skogen, synes jeg. Men bare noen kan komme inn, de fleste må stå utenfor. Og når man kommer inn, er det noen få som er innenfor hver krets, de fleste er utenfor. Er du med, er du ikke med? Enn så lenge får jeg ikke lov til å invitere noen inn. Jeg vet ikke hva som skal til for at jeg skal få lov til det, eller om jeg noen gang kommer til å få lov.

Å snakke til ministeren

er som å snakke til veggen?

14.3.06: Nei, det hjelper visst å skrike opp. Og det er jo godt! Men problemet er jo at vi egentlig burde skrike hele tiden.

Brrrrr, kvinnedagen er alt for kald

... og her er den, teksten jeg leverte i går.

Dødlinjen

er passert, tekst levert, hva nå? Det er ingen vei tilbake, men solen skinner skarpt inn gjennom vinduet, jeg strekker på meg og hører noen synge.

Plath & Oleschinski

Jeg breier meg med 5000 tegn om Sylvia & Brigitte.

Det er for øvrig ikke første gang jeg skriver om Stemmens kontinent - her er en artikkel fra 2001.

Søndag med das Beckwerk

Våknet sent og sakte med et European Dream Scream.

(get it here)

Fredag lever

Fredag og det er ingen Bukdahlsk klumme i Weekendavisen, for nå er det klummen som er død, ikke onsdagen, og det er heller ingen Gärtner i Morgenbladet - det er skummelt hvor kort tid det tar å opparbeide seg nye vaner - men det er jo nok av andre ting å lese, for eksempel har det kommet ny utgave av Litlive, hvor det blant annet finnes en fin lesning av thisconnectionofeveryonewithlungs, og dessuten har jeg endelig fått Niels Franks Én vej i hus:

"Jeg er ikke ulykkelig / siger jeg / men måske tror du mig ikke."

And ze winner iz...

...Thure Erik Lund! Så da er det ingen vei utenom, jeg må se å få lest den boken. Litt mer info her.

A subject is at least a thousand people (Hélène Cixous)

"This postructuralist framework sets up a definition of bisexuality which is not about the combination of sexualities (androgyny) but the displacement of the terms "masculinity" and "femininity." Bisexuality goes beyond dualism to imagine a multiple subject. Cixous privileges women in achieving this bisexuality because historically and culturally women are more open or accustomed to accepting different forms of subjectivity."
-- Susan E. Dunn: "The place that writes: Locating Hélène Cixous in Feminist Theory."

... men kanskje er hun "egentlig" essensialist.