Antent

på nattfrekvensen, når trafikklysene ute på gaten
slår om fra grått til grått og ingen får stanse opp
i fornuftens

søvn, som de mugne

kondensatverdiene blafrer over, slikker en stemme deg
i øret som en syngende, sugende

muskel


(fra Arild Vanges gjendiktning av Brigitte Oleschinski: Your passport is not guilty)

Litt trøtt?

Giraffen! Den klarer seg med 20 minutter søvn i døgnet. Helt sant, de sa det på TV.

Klippe, klippe, klippe

Hihihi og heia von Trier!*

* her skrev jeg først "heia Lars", men nesten alle dansker heter jo Lars, f.eks. heter mannen som har anmeldt von Trier til politiet også Lars, så for at det ikke skal være noen tvil om hvem jeg heier på, byttet jeg til det noe mer karakteristiske etternavnet...

Sylvia said...

TREDJE STEMME

Svanene er borte. Men elva
husker hvor hvite de var.
Den higer etter dem med sitt lys.
Den finner formene deres i en sky.
Hvilken fugl kaller
med slik sorg i stemmen?
Jeg er like ung som jeg var, piper den. Hva er det jeg savner?


(I dag har jeg lest Hanne Bramness' gjendiktning av Sylvia Plath: Tre kvinner. Et dikt for tre stemmer.)

Verdens navle

er her: o

Horisont

One last soul on fire

"Hos mange andre forlag satser man på at gøre enkelte bøger til bestsellere og indretter markedsføringen derefter. Problemet er, at det hurtigt går hen og bliver en selvopfyldende profeti. Derfor annoncerer jeg lige meget for alle mine bøger." Sier Merete Ries, siste ildsjel ut i Politikens serie om småforlag.

NRKNRKNRK

Dagens Morgenbladet tar en kikk på NRKs litteraturpolitikk i historisk perspektiv:

""Poesi-tid" nedlegges etter sigende av økonomiske årsaker: Forfatterhonorarene skapte røde tall i regnskapet til P2s kanalsjef Herborg Bryn. Den slags var aldri noe problem i NRKs første tid. Litteraturdekningen besto dels av opplesninger, dels av "bokkronikker" – og innslagene kunne gjerne strekke seg over trekvart time.– Den eldste form for litteraturdekning i NRK er "Bokkronikken", et 30–40 minutter langt foredrag i kronikks form som tok for seg fire-fem bøker av lett beslektet karakter. Ambisjonen var å stille radioen på linje med de største avisene: Man skulle tilby en omfattende dekning av årets bøker, ofte også årets danske og svenske. Det var jo ikke så mange titler den gangen, påpeker Dahl.– Bokkronikken kjennes alt fra 1930-årene, og er som man forstår en videreutvikling av radioens kronikk-format – som igjen er hentet fra avisene."

Digital utsikt

Jeg sa til henne at det hadde snødd masse, nå er det skikkelig vinter igjen, sa jeg, og hun ville gjerne se det, men hun orket ikke reise seg og gå bort til vinduet, hun var for febersvak og svimmel, så jeg tok et bilde av utsikten fra kjøkkenvinduet, gikk inn til henne igjen og rakte henne mobilen, jeg sa se, se her

Hurra, Torpedo!

- Er dere redde for å bli for smale?
- Nei, vi vil gjerne være smale, og heller jobbe med å gjøre smale ting bredere.

Sier Elin Maria Olaussen i gårsdagens Aftenposten Aften. Oslo har fått en ny bokhandel, Torpedo i Hausmannsgate 42. Den skal sjekkes ut ved første & beste anledning!

Les rêveries de la femme sauvage

Det er ikke alle overraskelser som er like hyggelige, men det hender jeg blir riktig glad og fornøyd når avisen sender meg en bok til anmeldelse.

Man markerer Ibsens død

"I morse Nourdine kom förbi redan på morgonen. Han hade med sig texten till pjäsen som han kanske får roll i. Också i påsen han hade två oöppnade ciggpaket och typ en halvkilo pistagenötter. Pappa ställde fram askfat och stängde ut solljus med persienner. Nourdine kavlade skjortan och gjorde andningsövning så det lät som när gussar ska föda barn. Under tiden jag och pappa hjälpte att översätta dom svåra svenska orden. Pjäsen hette Per Gynt men egentligen jag tycker Per Tönt var bättre namn. Det är en norrman som skrivit den för flera hundra år sen så därför språket var tjockt skumt. Personerna kallades till exempel "säterjänta" och "knappstöpare". När någon jiddrade dom sa "nu är du tossig" och när dom skulle svara tillbaka dom sa elaka ord som "tölp" eller "gaphals" eller "vingelpetter".
Vissa gånger jag kände pappa tittade med besvikelse eftersom jag inte kunde alla svårord. Men efter lite tänkande och med ordböcker vi oftast fattade vad dom ville säga. Pjäsen verkade fett konstig. Per-tönten raggade lite på några gussar och hängde runt med trollfamilj och träffade en snubbe som hette Böjgen (nej inte bögen). Sen han var på sjön och i öknen och i slutet han kom hem som gubbe och ångrade allt han gjort i livet."

Ja, jeg sniker meg til å lystlese Jonas Hassen Khemiris Ett öga rött.

Småforlag på radio & i avisen

Det danske litteraturprogrammet Alfabet, som man kan høre her (på P2), har i mine norske ører påfallende god tid... Denne lørdagen brukte de noe av tiden på å snakke med adressens forlag og Hurricane publishing. -- Men bortsett fra det forholdsvis bedagelige tempoet, likner programmet ganske mye på NRKs kulturprogrammer, kan man lese her.

Og her intervjuer Politiken den norske politiske flyktningen Arild Batzer.

Bloggmytteri?

”Jag fascineras av de i skrivande stund 379 kommentarerna till mitt senaste bokbands- och kaffeinlägg”, skriver Malte Persson i en post på bloggen Errata. Og til det har han i skrivende stund fått 118 kommentarer fra ”leserkretsen” sin. Jeg for min del orker rett og slett ikke lenger å lese kommentarene på "Den litterata webbloggen". Errata har blitt ekstremt todelt: først har man Perssons blogg, og bak den ligger et digert diskusjonsforum, et tett befolket chatterom. Det virker som om enkelte har rigget seg til med feltseng og hybelkjøkken og bosatt seg der, evig knastende på tastene...

Rimbaud embarqué

Sur une de ses photos, le pied droit et nu de Rimbaud.

Matematikk & poesi

Avansert matematikk, eller konkret poesi? Forfatter: en anonym medarbeider ved Statens Lånekasse for utdanning, som muligens er litt lei av å være der?

Smalt, bredt, stort, lite?

Følgende står på trykk i dagens Aftenposten, men kommer sannsynligvis ikke til å publiseres i avisens nettutgave:


Ut med poesien?

NRK-ledelsen synes ikke lenger at de har råd til å ha samtidspoesi på radio. Men det er da ikke bare sportsfantaster som betaler lisens?

KOMMENTAR
Mariann Enge
bokanmelder

Lille julaften, med reprise 1. juledag, gikk siste utgave av radioprogrammet ”Poesitid” på luften på NRK P2, med Steinar Opstad som gjest. Ut fra en vurdering av at honorarutgiftene til deltakende poeter gjør det for kostbart å produsere, er programmet nå nedlagt, og NRK har ikke lenger noe eget program viet samtidspoesien.

Feil tidspunkt. Det må innrømmes: til tross for at jeg er mer enn gjennomsnittlig poesiinteressert, har jeg aldri slått på radioen for å høre på ”Poesitid”. Det er ikke så rart, når man ser på sendetidspunktene: fredager kl. 13.03 (da er jeg på jobb), med reprise søndager kl. 07.03! Jeg kan vanskelig forestille meg et radioprogram som skulle kunne få meg til å stå opp så tidlig på en søndag! Riktignok er NRK flinke til å legge programmene sine ut på nettet, men det skal nå en liten ekstrainnsats til å lete seg frem til et program på den måten.

Bredde? På NRKs nettsider kan man finne følgende påstand: ”Finansiering via kringkastingsavgiften gjør det mulig for NRK å opprettholde et bredt og uavhengig programtilbud.” ”Uavhengig” betyr vel ”uavhengig av kommersielle interesser”? Men et ”bredt” programtilbud, hva betyr egentlig det? Generelt ser det ut til å være en utbredt misforståelse i mediene som går på at ”bredde” betyr at alt skal kunne passe for alle. Resultatet av en slik tankegang blir ikke et bredt tilbud, men snarere tvert i mot: et trangsynt, ensporet tilbud. Dersom man ønsker reell bredde, i betydningen mangfold, diversitet, må man tillate det ”smale”: man må tillate de ytringene som i utgangspunktet bare henvender seg til noen få.
I en tilsynelatende altoverskyggende opptatthet av publikumstall, virker det som om NRKs kulturprogrammer, ikke minst poesiprogrammene, underlegges en ambisjon om å nå ut til et stort, langt på vei uinteressert publikum. Formidlingstanken er jo sympatisk nok, men resultatet blir gjerne at man ikke når noen i det hele tatt: de spesielt interesserte synes det blir for uspennende og mister interessen, og de uinteresserte, ja, de er jo rett og slett ikke interesserte?

Fokus på kvalitet. Selv om litteratur- og kulturprogrammer som Ordfront, Boktilsynet og Kulturbeitet på NRK P2 har dyktige, hardtarbeidende medarbeidere som jevnlig fokuserer på poesifeltet, så er det slik jeg ser det behov for et eget poesiprogram, som kan komme på høyde med det som skjer innenfor skandinavisk og internasjonal samtidspoesi.
Det jeg savner fra den forsøksvis kulturbærende institusjonen NRK, er et poesiprogram som tør å være litt eksklusivt, og som først og fremst knytter ambisjonsnivået til kvaliteten på programmet, ikke til lyttertallene. Men likevel: helst med sendetidspunkter da det er noenlunde sannsynlig at en og annen dødelig kan tenkes å befinne seg i nærheten av en radio!


-- Og her fortsetter Politikens serie om danske småforlag drevet av "en enkelt ildsjæl". Og i her, i Information, intervjues "store danske forlagspersonligheder" i de store forlagene.

Jensen & Faldbakken

Litlive bringer nye & interessante anmeldelser - og særlig synes jeg denne var fin.

I am a bird now

Helt siden jeg midt i den mørkeste høsten hørte denne mannen synge i radioen min - en rystende opplevelse, vil jeg si - en eller annen tilfeldig ettermiddag mens jeg sto på kjøkkenet og laget mat, og hørte på P3 (nei, ikke P2, jeg er lat, særlig når jeg lager mat), har jeg tenkt at jeg bare måtte få tak i en CD. Og nå, endelig...!!!

Vareopptelling = Vortex

Jeg hadde egentlig tenkt meg på Norli, men aargh!! - der var det stengt på grunn av vareopptelling. For at jeg ikke skulle ha gått helt ned til Universitetsgaten forgjeves, dumpet jeg innom Nasjonalgalleriet, hvor jeg fikk sett Bård Breiviks Vortex. Works in progress. Fin utstilling, synes jeg, men heldigvis er jeg ikke kunstkritiker, så jeg slipper å si mer om den saken. Her er det imidlertid noen som har sagt både det ene & det andre. -- Og her kan man lese om en misjonsløs enmannshær stasjonert i Odense. Hvilket fikk meg til å huske å legge inn en hittil manglende lenke her på siden, til et annet lite forlag i DK.

Spooky hits the sofa

... men det er jo ikke noe blivende sted, og ettersom hun har ambisjonene i behold, har hun allerede reist seg, og tatt de første ustøe skrittene inn i 2006. PC'en er på, nå skal det produseres tekst!