I følge Morgenbladet denne uken er det fryktelig vanskelig å finne bilder av eller plater med det gamle 4AD-bandet Modern English. Men om man googler litt finner man da fort noen bilder, og om man leter gjennom LP-hylla hjemme hos meg, finner man disse to platene, som jeg imidlertid aldri har hatt noe særlig forhold til, så om noen vil ha dem, er det bare å melde fra.
LP-ene og EP-ene med Bauhaus og The Birthday Party, derimot, gir jeg ikke fra meg, selv om jeg mangler platespiller og derfor ikke engang får hørt på dem når jeg er i det nostalgiske hjørnet.
søndag, juli 31, 2005
lørdag, juli 30, 2005
Liten Rotterdamrapport
Blant poetene som gjestet den 36. internasjonale poesifestivalen i Rotterdam, var belgiske Laurence Vielle. Hun er også kjent som skuespiller, og tekstene hennes er først og fremst ment for fremføring. I følge festivalinformasjonen sier hun dette om diktene sine: ”What I write is speech material, sound material … I do not intend to publish my texts, but to play them.”
Det som gjorde desidert sterkest inntrykk i Rotterdam, var hennes improvisasjon over et dikt om “Théo”, hvor innskutte ord og setninger på nederlandsk fjerner enhver mulig tvil om hvilken Theo hun sikter til:
"Théo, il a altijd compté que sur lui-même Théo, Théo de toutes
façons c’est un homme qui veut pas, dépendant de quelqu’un Théo?
HIJ WIL NIET HIJ WIL NIET et t’is niet T’IS NIET NU THEO,
de toutes façons il va pas changer Théo, c’est un homme, être
dépendant? Il a compté Théo que sur lui-même, SUR LUI-MEME,
afhankelijk? OP ZICHZELF THEO, in ieder geval il va pas changer,
pas changer, VERANDEREN THEO? THEO? THEO?"
Det var altså ikke selve denne teksten som sitatet ovenfor er hentet fra som var så sterk, men fremføringen av den, og nærmere bestemt de lange øyeblikkene i fremføringen hvor hun bare gjentok navnet Theo, om og om og om igjen, monotont syngende, messende, med den hese, intense stemmen sin, om og om igjen i det som kjentes som en evighet, eller i alle fall alt for lenge, irriterende, ubehagelig lenge. OVER THE TOP – som provokatøren Theo van Gogh selv, eller som det bestialske mordet på ham, eller som fundamentalistenes holdninger og handlinger.
Bukowski på kaffebaren II
Jeg fikk aldri hørt det jenter-som-liker-Bukowski-programmet til Ordfront, men nå skal det visst sendes i reprise - i begynnelsen av august - muligens neste søndag? Jeg fikk ingen presis dato, men i følge Siss hadde det vært et populært program, og hun smilte så lurt da hun sa det, at jeg nærmest fikk inntrykk av å ha vært med i et slags freakshow…
Apropos Bukowski, så oppdaget jeg forresten nylig disse fine oversettelsene av noen av diktene hans til dansk.
Apropos Bukowski, så oppdaget jeg forresten nylig disse fine oversettelsene av noen av diktene hans til dansk.
søndag, juli 24, 2005
En sikker verden
Safe society, coming soon!
Martin Le Chevallier: Safe Society (video, 1 mn 50, 2003)
Fra presentasjonen: "Safe Society is an ironic trailer for a future world where all society’s ailments as well as collective anxieties are overcome: illness can be cured, crime and pollution are abolished and work is dis-alienated. Even whiskey is alcohol-free, and all that remains of the old horrors can be redeemed appropriately and with full satisfaction; catastrophes are insured, terrorists can finally be terrorised and even guilt-free exploitation is possible."
Populisme-utstillingen på Museet for Samtidskunst her i Oslo tilbyr opptil flere befriende tilnærminger til verdenssituasjonen. Lenge siden jeg har brukt så lang tid på en av det nevnte museets utstillinger og gått derfra med et behov for å vende tilbake.
For andre interessante overveielser om terrorisme, kunst og demokrati, se for eksempel her.
lørdag, juli 23, 2005
Barndomstraumer i beste sendetid
En av mange grunner til å IKKE se det kommende realityshowet ”Nannyhjelpen” på TV3: fredag ettermiddag var en av de programansvarlige innom Deichmanske biblioteks filial på Torshov, for å finne noen barnebøker som kunne gjøre det ”hyggeligere å sitte på do om kvelden”! Et av programmene skal visst utlevere en stakkars guttunge som har litt problemer med å slutte med bleie...
"MED NORSKE BARN", som reklameboardsene som har dukket opp rundt om i byen kan fortelle. Hvor blir det av Barneombudet?
"MED NORSKE BARN", som reklameboardsene som har dukket opp rundt om i byen kan fortelle. Hvor blir det av Barneombudet?
torsdag, juli 21, 2005
Nei nei nei...
mandag, juli 18, 2005
tirsdag, juli 12, 2005
Ny Poesi: ny utgave & jeg tropper av
Ny utgave
Nypoesi.net har nylig publisert en ny utgave, hvor man kan lese essays av Pier Paolo Pasolini, Pierre Alferi og Espen Grønlie, samt dikt av Vemund Solheim Ådland, Geir Gulliksen, Nils-Øivind Haagensen, Ruth Lillegraven (kommer med sin første diktsamling Store stygge dikt nå i høst), Martin Zettersten (foreløpig bokløs), Dy Plambeck (debuterte tidligere i år med diktsamlingen Buresø-fortællinger) – og utdrag fra Martin Glaz Serups høyst anbefalelsesverdige langdikt 4.
Jeg tropper av
I likhet med Kari Løvaas har jeg nå, fra 1. juli, trukket meg fra Nypoesi-redaksjonen. Ettersom Ny Poesi har vært et ”hjertebarn” for meg, er det en beslutning det har tatt meg tid å komme frem til, men en riktig beslutning, ettersom min personlige motivasjon for og kapasitet til å bidra aktivt har vært særdeles skrantende den siste tiden.
Jeg er imidlertid stolt av det jeg har vært med på å dra i gang, og jeg har tro på at den resterende redaksjonen (Paal Bjelke Andersen, Ola Uvaas og Knut Oterholm) skal kunne videreføre og videreutvikle tidsskriftet på en fin måte – ut fra det jeg vet om de videre planene er det mye interessant i vente.
Da Paal Bjelke Andersen, Kari Løvaas, Knut Oterholm og jeg startet opp tidsskriftet høsten 2002, var det med utgangspunkt i et sterkt behov for å få noe til å skje på poesifronten. Vi syntes at poesifeltet ikke på langt nær fikk den oppmerksomheten det fortjente i den norske litterære offentligheten, og mente derfor at det var behov for et eget forum. Dessuten visste vi at det foregikk mye interessant innenfor svensk og dansk poesi, som vi ønsket å øke både vårt eget og andre norske leseres og skribenters kjennskap til.
I utgangspunktet var det et papirtidsskrift vi ville starte, men ettersom Kari hadde web-kompetanse og fikk gratis serverplass av sin generøse venn Håkon Bryhni, laget vi en ”dummy” på nettet, og dermed var det gjort – vi oppdaget snart mange fordeler med å være på nett. Blant annet kunne vi nå lesere ikke bare i Norge, vi kunne helt motstandsløst nå svenske og danske lesere, som det hadde vært en langt vanskeligere oppgave å få distribuert et norskprodusert papirtidsskrift til.
Slik jeg ser det har Ny Poesi, sammen med en rekke andre idealistiske prosjekter som har dukket opp de siste årene, vært sterkt medvirkende til det jeg oppfatter som en noe økt interesse for samtidspoesien. Dessuten har vi vært med på å øke kontakten mellom de skandinaviske litterære miljøene, en kontakt jeg håper og tror bare vil bli sterkere og mer selvfølgelig i tiden fremover. At jeg nå trekker meg fra arbeidet med Nypoesi.net, betyr ikke at jeg har mistet interessen for disse tingene, men snarere at engasjementet mitt må ta andre former. I’m gone, but I’ll stick around, for å si det på godt norsk.
Nypoesi.net har nylig publisert en ny utgave, hvor man kan lese essays av Pier Paolo Pasolini, Pierre Alferi og Espen Grønlie, samt dikt av Vemund Solheim Ådland, Geir Gulliksen, Nils-Øivind Haagensen, Ruth Lillegraven (kommer med sin første diktsamling Store stygge dikt nå i høst), Martin Zettersten (foreløpig bokløs), Dy Plambeck (debuterte tidligere i år med diktsamlingen Buresø-fortællinger) – og utdrag fra Martin Glaz Serups høyst anbefalelsesverdige langdikt 4.
Jeg tropper av
I likhet med Kari Løvaas har jeg nå, fra 1. juli, trukket meg fra Nypoesi-redaksjonen. Ettersom Ny Poesi har vært et ”hjertebarn” for meg, er det en beslutning det har tatt meg tid å komme frem til, men en riktig beslutning, ettersom min personlige motivasjon for og kapasitet til å bidra aktivt har vært særdeles skrantende den siste tiden.
Jeg er imidlertid stolt av det jeg har vært med på å dra i gang, og jeg har tro på at den resterende redaksjonen (Paal Bjelke Andersen, Ola Uvaas og Knut Oterholm) skal kunne videreføre og videreutvikle tidsskriftet på en fin måte – ut fra det jeg vet om de videre planene er det mye interessant i vente.
Da Paal Bjelke Andersen, Kari Løvaas, Knut Oterholm og jeg startet opp tidsskriftet høsten 2002, var det med utgangspunkt i et sterkt behov for å få noe til å skje på poesifronten. Vi syntes at poesifeltet ikke på langt nær fikk den oppmerksomheten det fortjente i den norske litterære offentligheten, og mente derfor at det var behov for et eget forum. Dessuten visste vi at det foregikk mye interessant innenfor svensk og dansk poesi, som vi ønsket å øke både vårt eget og andre norske leseres og skribenters kjennskap til.
I utgangspunktet var det et papirtidsskrift vi ville starte, men ettersom Kari hadde web-kompetanse og fikk gratis serverplass av sin generøse venn Håkon Bryhni, laget vi en ”dummy” på nettet, og dermed var det gjort – vi oppdaget snart mange fordeler med å være på nett. Blant annet kunne vi nå lesere ikke bare i Norge, vi kunne helt motstandsløst nå svenske og danske lesere, som det hadde vært en langt vanskeligere oppgave å få distribuert et norskprodusert papirtidsskrift til.
Slik jeg ser det har Ny Poesi, sammen med en rekke andre idealistiske prosjekter som har dukket opp de siste årene, vært sterkt medvirkende til det jeg oppfatter som en noe økt interesse for samtidspoesien. Dessuten har vi vært med på å øke kontakten mellom de skandinaviske litterære miljøene, en kontakt jeg håper og tror bare vil bli sterkere og mer selvfølgelig i tiden fremover. At jeg nå trekker meg fra arbeidet med Nypoesi.net, betyr ikke at jeg har mistet interessen for disse tingene, men snarere at engasjementet mitt må ta andre former. I’m gone, but I’ll stick around, for å si det på godt norsk.
fredag, juli 08, 2005
Spooky in Amsterdam II
Lars Bukdahl har også vært ute og reist, og i hans ”klumme” i Weekendavisen 1.-7. juli kunne man blant annet lese følgende:
”... efter otte timer i luften og højst en halv på øjet landede vi i Amsterdam, hvor vi skulle slå ikke færre end fire timer ihjel, før vi kunne komme videre til Cph., vi foretog et par spadsereture på kryds og tværs, og jeg oplevede det i min sitrende zombietilstand som ret spooky, hvordan de toldfrie butikker duplikerede sig selv endeløst, som en sjælløs realisering af de firkanter, der prydede Mondrians og Van Doesburgs lærreder i lufthavnens lille museumsafdeling ...”
”... efter otte timer i luften og højst en halv på øjet landede vi i Amsterdam, hvor vi skulle slå ikke færre end fire timer ihjel, før vi kunne komme videre til Cph., vi foretog et par spadsereture på kryds og tværs, og jeg oplevede det i min sitrende zombietilstand som ret spooky, hvordan de toldfrie butikker duplikerede sig selv endeløst, som en sjælløs realisering af de firkanter, der prydede Mondrians og Van Doesburgs lærreder i lufthavnens lille museumsafdeling ...”
torsdag, juli 07, 2005
Abonner på:
Innlegg (Atom)