lørdag, juni 16, 2007

Å tie eller ikke tie

Den siste tiden har poesifeltet i henholdsvis Sverige og Norge vært arena for relativt opprivende debatter med skarpe fronter. I Sverige er det "språkmaterialistene" som har vært under angrep, her i Norge har Klassekampens bokredaktør Bendik Wold skutt temmelig vilt rundt seg i sitt forsøk på å ramme det han oppfatter som "språkmetafysikere". Noe av kritikken hans går på enkelte poeters motvilje mot å delta i den ("ordentlige", journalistiske) offentlige debatten, og dermed har han i utgangspunktet vanskeliggjort en dialog, ettersom det å tie i seg selv blir en bekreftelse av Wolds påstander, mens det å ikke tie i seg selv blir å komme i forsvarsposisjon. Så har han også måtte tåle ganske hardtslående motangrep.

Malte Persson, som i en viss grad har vært involvert i den svenske debatten, er nylig tilbake fra Nässjö poesifestival, som han karakteriserer som "ett bra ställe för estradpoeter att civiliserat beblanda sig med språkmaterialister och vice versa". Han har videre noen betraktninger som nok kan overføres på den norske debatten uten vanskeligheter:
Jag har försökt tänka efter vad jag har lärt mig av den gångna debatten. För det första att det är ytterst fåfängt att försöka vara nyanserad i sådana sammanhang. För det andra att den mest sakliga och fortfarande fungerande debattekniken under sådana förhållanden är att tiga. Att inte tiga är dock tveeggat för alla inblandade. När Johan Lundberg utmålar exempelvis mig som en betydelsefull kulturell makthavare fungerar det ju, krasst sett, bara som PR för mig.
Misforstå meg rett: det er fint med diskusjoner omkring poesien, og det har blitt sagt interessante ting fra flere kanter, men det virker altså ikke spesielt konstruktivt på meg med skyttergravskriger.

Peace&love from
Spooky

5 kommentarer:

Steinar O. sa...

Men å skrive et åpent brev til BW og under fullt navn, er da det motsatte av å bedrive skyttergravskrig, Mariann.

Gro sa...

ja, jeg synes også debatten ikke er særlig konstruktiv. artikkelen til wold fikk meg til å tenke på Thomas Hylland-Eriksen, som i "øyblikkets tyranni" slår et slag for ordet "fordi". Hylland Eriksen mener at studenter o.a intellektuelle har sluttet å argumentere (bruke ordet fordi) og erstattet det med "dette kommer jeg tilbake til". Wold bruker ordet "fordi" syv ganger (i en artikkel på ni sider). Men er dette argumenter eller påstander:

Moderne kunst er «autonom», hører vi ofte. Utsagnet er både sant og usant. Sant fordi det som foregår i kunstfeltet ikke uten videre lar seg oversette til politikk, økonomi, juss, vitenskap. Usant fordi denne tilstanden selvsagt er historisk betinget, men utlegges som kunstens essensielle «vesen». Usant også fordi autonomien på ingen måte betyr at kunsten er «funksjonsløs»: Funksjonen er bare ikke den kunstnerne selv ser for seg.


Nietzsches foretrukne eksempel er likevel instrumentalmusikken, antagelig fordi den er blottet for virkelighetsreferanse, og som sådan mer autonom enn de andre kunstartene.

Barnet behersker ennå ikke språket; dikteren har sviktende synssans (fordi han gjennom årene har lest for mye?)

Men er diktet henførende fordi det bringer ny erkjennelse, eller fordi det besvergende gjentar noe vi har hørt før?

Fordi Gunnar Wærness er dikter, han skriver poesi, og poesien er til festbruk.

Sommerens spørsmål er: hvor mange ganger opptrer "Dette kommer vi tilbake til" i artikkelen.

Mariann sa...

Steinar: Hm, det var kanskje et dårlig bilde, men poenget mitt var altså at BW i utgangspunktet nærmest har umuliggjort en dialog. Jeg synes jo det er bra at du har svart ham, men samtidig blir jeg grunnleggende frustrert over premissene man diskuterer ut fra.

Mariann sa...

Eller mer presist: det som særlig frustrerer meg, er at BW hevder å ville fremme en viss type poesi, mens det han først og fremst gjør, er å forsøke å dukke noen navngitte poeter som ikke oppfyller hans lengsler. Jeg kjøper virkelig ikke påstanden om at "konseptuelle" poeter ikke slipper til på grunn av "formalistiske" poeter. Det må da være plass til begge deler, det er da plass til begge deler. Eller om det faktisk er slik at konseptuelle forfattere ikke slipper til, kan det evt være forlagenes skyld, men neppe andre poeters skyld. BWs utspill hadde vært langt mer sympatisk dersom han hadde holdt seg til å forsøke å beskrive (eller skrive) den poesien han lengter etter.

Mariann sa...

Eller om han bare hadde lagt an en mer spørrende og mindre kategorisk påståelig tone.

En viss openmindedness, herr Wold, det hadde ikke skadet.