...
Ikke at jeg lar meg true, men jeg løfter likevel armene og stiller meg opp mot en vegg
gir frivillig fra meg mine personalia
rike: animalia
rekke: chordata
orden: primat
familie: hominidae
slekt: homo
art: sapiens
habitat: terrestrisk og
sent i evolusjonsrekken, med epiteler og ryggrad og sirkulasjonsorganer fullt utvokst og av en ætt som er dels ukjent, dels milanesisk, men jeg innrømmer også nedstammingen fra skallus, flimmerormer og ikter, at jeg tilhører en høyt utviklet art, men at jeg ennå ikke er i stand til å elske min neste, innrømmer at selv mine mest uselviske handlinger kan telles på en hånd...
-- fra Torild Wardenær: "Usikret I" i psi (2007)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Følgende anmeldelse sto på trykk i Aftenposten 22. april 2007, men er ikke lagt ut på avisens nettsider:
Som en frarøvet hemmelighet
BOK DIKT
TORILD WARDENÆR:
psi
Aschehoug
Wardenærs dikt krever litt av leseren, men de er vel verdt å beskjeftige seg med.
Å lese Wardenærs dikt er å tre inn i et komplekst og særegent poetisk univers. Sentralt og påfallende alene i dette universet finnes et motsetningsfylt ”jeg”: ”selv om jeg er et menneske er jeg også et kosmisk hull som alt forsvinner inn i, / til og med lys.” I likhet med jeget synes diktene å kunne ta opp i seg alt, men samtidig virker de strengt komponerte og presise. De er preget av en sterk og umiddelbar henvendelse, samtidig fremstår de betydningsmessig som tilnærmet uuttømmelige. Allerede tittelen på Wardenærs syvende diktsamling, det tilsynelatende unnselige ”psi” (nesten ”poesi”), åpner for et vell av fortolkninger. En del av disse er innskrevet i selve teksten, i titteldiktet: ”psi = femtedimensjonen hvor alt står i forbund og aldri går tapt / psi = subatomet – på samme tid mektig og reservert / psi = ψ, den 23. bokstaven i det greske alfabet / psi = bølgen som får himmel og jord til frivillig å skifte plass”.
Ekspansivt. De fleste tekstene likner prosadikt – Wardenær skriver gjerne lange setninger som krever en viss sidestørrelse, både i høyden og i bredden. Bokformatet stemmer godt overens med det ekspansive inntrykket diktene for øvrig gir. Astronomi, mytologi, metafysikk, historie, filosofi – det er bare noe av det som trekkes inn, og det er også rom for formell eksperimentering, som i diktet ”Andre forlatthetsprøve”, som består av ulike løsrevne håndskrevne sitater, og ”Kjærlighetens gjerninger II” (med referanse til Søren Kierkegaards verk med samme navn), som simpelthen ser ut til å være kopi av et kardiogram med stigende utslag.
Ufullført lesning. Wardenærs bøker er av den typen man i prinsippet ikke kan få lest ferdig. Jeg har lest samtlige dikt i denne samlingen minst to-tre ganger, men jeg har fortsatt på langt nær fullført lesningen. Når jeg nå setter ”psi” fra meg i en hylle og begynner på en annen bok, innebærer det en avbrytelse, ikke en avslutning. Og her vil jeg gjerne bryte av med å sitere Wardenærs fantastiske formulering av diktningens ærend: ”… diktet skal, med sin naive kurtise, / langsomt tvinge deg i kne og umerkelig berøve deg fornuften, og deretter skal det mangle / under huden din for resten av livet, som en frarøvet hemmelighet.”
MARIANN ENGE
Legg inn en kommentar