onsdag, november 22, 2006

Stor? Liten? Smal? Bred?

I Sandkassen har Informations Tue Andersen Nexø, med utgangspunkt i artikkelen jeg skrev for Uinnbundet, forfatterforeningens nettidsskrift, satt i gang en diskusjon om store og små forlag og om den "smale" litteraturen. Kommentarer også hos Martin (Glaz Serup) og Martin (Larsen).

Les også Steinars kommentar om tilstanden i de norske bokhandlene. Så vidt meg bekjent står det ikke bedre til i de danske.

3 kommentarer:

Martin Johs. Møller sa...

Ja, vilkårene er de samme i Danmark. I Odense, hvor jeg bor, findes der filialer af landets tre største boghandlerkæder på gågaden. B.O. Bøger har ikke skyggen af lyrik - eller drama for den sags skyld, I Gad har lyrikken i løbet af de seneste fem år fået et stadigt mere forsvindende omfang og også en mere usynlig placering i forretningen. Først blev de få digtsamlinger de havde sat på samme hylde som toiletbøger og vittighedssamlinger, og nu er de, så vidt jeg ved, helt forsvundet - eller også har de bare fundet et gemmested, der er rigtig svært at finde. Kun Arnold Busck har et egentligt udvalg, men det er så afgjort heller ikke der noget der satses stort på. Det er således det eneste sted i Odense, hvor man har kunnet købe eksempelvis Ursula Andkær Olsens seneste samling Skønheden hænger på træerne, som jeg tilfældigvis ved i første omgang kun blev bestilt hjem i 3 eksemplarer(!)... Men det hænger selvfølgelig sammen det hele. Lyrik sælger ikke, forlagene udgiver mindre af det og boghandlerne nedprioriterer det.

Paal Bjelke Andersen sa...

I likhet med de norske avisene. Et eksempel: etter at Bendik Wold sluttet som litteraturredaktør i Morgenbladet i august har Morgenbladet anmeldt, to, 2 diktsamlinger. Muligens er det tre, eller fire. Jeg vet ikke lenger, leg leser ikke Morgenbladet med samme interesse som før. Uansett: den nye redaksjonen har gjort et tydelig, kvantitativt avlesbart litteraturpolitisk valg. Andelen anmeldelser av poesi har sunket merkbart. Det mest interessante i så måte er kanskje at det bare skjer, uten at man føler trang til å begrunne det i eksempelvis en lederartikkel. Dette i motsetning til Brita Møyfrid hva det nå var hun het, som da hun overtok som kulturredaktør i Dagsavisen i det minste følte behov for å artikulere at hun definerte poesi som uinteressant.

Yakk for sist, forresten.

Paal Bjelke Andersen sa...

Og, for å se litt ut over det skandinaviske: denne bloggen er verdt å sjekke ut: http://poeticinvention.blogspot.com