Jeg leser, og det er ikke akkurat for fornøyelsens skyld, en bok om gress og andre vekster, hvor det blant annet utbrytes: ”Plenflekk! Tidleg ein laurdag i juli, / urørt og yrande grøn med den / raude ballen, er du det første / eg lever.” Boken er for øvrig utstyrt med en rekke totalt uforståelige gloser, som ”jortande”, ”nov”, ”kve”, ”dogglabb”, ”senna”, ”smyle”, ”råme”, ”spjerr”, ”landnåm”, ”gjøner”! Hvilken dialekt er det, tro? Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal forsøke å slå opp disse ordene i nynorskordboka, eller om jeg bare skal bruke fantasien.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
De funker bra som skjellsord, disse merkverdighetene..
Du din jortande dogglabb! Gjøner! Ditt kve! Din råme! Ditt spjerr! Du kan smyle meg kysse meg i senna! Nov på deg, din landnåm.
Eller?
Kjære dogglabb! Du gjør meg jortande glad, som eit kve i spjerr! Kom, la oss råme i landnåm og nov. Å smyle din senna er alt eg gjøner.
Alle språk er i like stor grad som et hvilket som helst annet språk egnet til å utrykke, resonere over og nyansere hele den verden de som snakker det lever i. Språk, og dialekter av språk, burde ikke gis en hierarkisk gradering.
- Charles Bernstein
Nå, men jeg er da ikke ute etter å hierarkisere heller, om du fikk inntrykk av det, Paal, det er diktene som er svake her, ikke dialekten, for all del. Men når jeg leser Bernstein-sitatet stusser jeg litt: stemmer det, egentlig, at alle språk er like nyanserte, og passer like godt på enhver verden? Finnes det ingen forskjeller på hva man kan uttrykke innenfor forskjellige språk?
Jeg holder med Bernstein. Tror jeg. I hvert fald mht. hierarkier. Men egentlig ville jeg bare sige, at det er rart ikke at være den eneste, der har svært ved at læse nynorsk (hvis det er det, det er).
Jeg fant noen av ordene i nynorskordboka. De har stort sett noe mindre heftige betydninger enn jeg forestilte meg...
Jortande, adj. av jorte v1 (norr jórtra) 1 om jortedyr: tyggje om att føde som blir gulpa opp i munnen; ørte krøtera låg roleg og jorta 2 overf: seie det same gong på gong utan å kome lenger
Kve f1 (norr kví) inngjerding for fe jage geitene inn i k-a
Smyle n1 (smh med II *smal, etter forma på blada) smylebunke
Råme subst., tilsvarende bokmål ramme
Spjerr n1 (av *spjør) stor rivje, flerre; oppriven tystrimmel
Landnåm ~nåm det å ta, eigne til seg ubygd land; kolonisering gjere l- / det norske l-et på Island
Gjøne v2 (smh med gine og med norr ginna 'dåre, lure') harselere, ape, spotte; erte; fjase, skjemte g- med noko(n) / sitje og le og g-
Legg inn en kommentar