tirsdag, januar 31, 2006

Antent

på nattfrekvensen, når trafikklysene ute på gaten
slår om fra grått til grått og ingen får stanse opp
i fornuftens

søvn, som de mugne

kondensatverdiene blafrer over, slikker en stemme deg
i øret som en syngende, sugende

muskel


(fra Arild Vanges gjendiktning av Brigitte Oleschinski: Your passport is not guilty)

3 kommentarer:

Martin Glaz Serup sa...

Skal den mon anmeldes til Aftenposten?

Mariann sa...

Hehe. Tror du det, altså?

Susanne Christensen sa...

Hehehe. Jeg liker insider-vittigheder.