på nattfrekvensen, når trafikklysene ute på gaten
slår om fra grått til grått og ingen får stanse opp
i fornuftens
søvn, som de mugne
kondensatverdiene blafrer over, slikker en stemme deg
i øret som en syngende, sugende
muskel
(fra Arild Vanges gjendiktning av Brigitte Oleschinski: Your passport is not guilty)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Skal den mon anmeldes til Aftenposten?
Hehe. Tror du det, altså?
Hehehe. Jeg liker insider-vittigheder.
Legg inn en kommentar