Et redigert dagboknotat fra i går

På kaffebar i København, har spist en sandwitch med egg og purreløk, drikker kaffe latte, venter på sms, har nettopp sendt en og fortalt hvor jeg er. Jeg sitter her og har tatt fri fra det meste, jeg har god tid, skrev jeg, det har jeg jo egentlig ikke, men her, i en by hvor jeg ikke er hjemme, er det som om alt jeg har å gjøre er noe jeg bare kan reise fra, som om tiden skulle ha stanset bare fordi jeg har flyttet på meg. Som om det skulle ha noen betydning hvilken by jeg drikker kaffen min i, det er jo tåpelig, kan ikke kalles annet enn selvbedrag, men det er uansett særdeles velgjørende...

Uh, men hvor kommer denne svake duften av urin fra? Det lukter offentlig herretoalett, eller er det innbilning? Å nå, det er bare de påskeblomstene. Knallgule blomster med duft av urin, og det er vår, forår i luften, selv om himmelen er grå. Et sykkelhjul eksploderer på den andre siden av gaten, det høres ut som et pistolskudd og folk skvetter til alle kanter. Det tikker inn en sms, vi skal møtes på Nørreport om ikke så lenge.