Det finnes nå to hele samlinger av Emmanuel Hocquard på norsk - Jørn H. Sværens gjendiktning av Un test de solitude, og Thomas Lundbos gjendiktning av Une Ville ou une petite Ile. Den sistnevnte fikk en anmeldelse i en viss søndagsavis -- anmeldelsen kan også leses her.First of all Nielsen is assigned to stage his own way from the world stage and back into the theatre: In February 2003 Nielsen made his famous "long walk" from Das Beckwerk to the centre of Copenhagen carrying the white Flag of The Democracy. Meanwhile this flag has become "the Flag of the New", and now Nielsen's mission is to carry the Flag from the outskirts of Kabul (aka the outskirts of world history) through the public space monitored by the world and its medias to the centre of Kabul and into the National Theatre. Like the walk through Denmark also this historic walk will be documented on video and still pictures.-- Man kan lese mer om Nielsens skumle planer her. Og om alt går som det skal, kan man følge hendelsenes gang her, fra ca. 21./22. februar.
Man läser vidare för att den litterära rytmen fungerar och för att få reda på svaret på frågan om varför en tänkande människa inte bara frivilligt återger Paglias konstigheter utan också finner dem intelligenta och intressanta.-- fra Johan Dahlbäcks anmeldelse av Morten Sabroes Du som er i himlen i februarnummeret av Litlive.
Så lenge du henviser drømmen om menneskelig frihet til en sfære hinsides politikken, er du per definisjon religiøs [...]
Revolusjoner handler vel dypest sett om å spy, å kaste opp en dominerende orden. Karen Carpenters døtre kastet opp i toalettet, kastet opp et selv som det ikke var plass til i de trange kjolene, et selv som i siste instans ikke kunne fikseres til et bilde, som ikke kunne anrettes på middagsbordet foran et begjærende blikk. Riot grrrl er med på å reversere denne kollektive oppkastmekanismen til jentenes egen fordel – de kaster ikke lenger opp seg selv, men den kulturen de har tvangsspist av så lenge.-- Susanne Christensen i en artikkel om riot grrrl i Klassekampen forrige lørdag. Mer her.
Redaktørkollega Martin Glaz Serup svarer godt for seg i denne ukens Weekendavisen.- Nu er tiden meget international, men dansk litteratur er vel qua sit sprog noget af det mest nationale, vi har?
»Ja, det ved jeg ikke, vel? Det er netop noget af det, Litlive vil sætte til debat. [...] Litlive bliver nu skrevet på tre sprog: dansk, norsk og svensk, hovedkvarteret er ikke i Danmark. Selv om det ikke er det, der har været intentionen, synes jeg godt, at man kan stille spørgsmål ved litteraturen som national ejendom. I det hele taget som nogen som helsts ejendom. Litlive er baseret på gaveøkonomi. Det er jo gratis! Nationalitetsspørgsmål og kánon... Jeg tror ikke, det er det, der interesserer os primært.«
I vår tidsalder er stillhet det perfekte middelet for å skape forvirring og kanskje også panikk. Du har en konstant strøm av informasjoner og stimuli som kommer mot deg fra alle kanter. Det å kutte av kilden til alle de ubrukelige inntrykkene skaper utvilsomt interessante situasjoner.-- Einstürzende Neubautens Alexander Hacke i dagens Morgenbladet. Intervjuet kan leses her, uten login.
+%282%29.jpg)
