Ekstrem statsforandring

Et lynkurs (55:17 min) i ekstreme statsforandringer. Blant de medvirkende: Thomas Altheimer.

... who, alas, can love and then be wise?

And Julia sate with Juan, half embraced

And half retiring from the glowing arm,

Which trembled like the bosom where 't was placed;

Yet still she must have thought there was no harm,

Or else 't were easy to withdraw her waist;

But then the situation had its charm,

And then -- -- God knows what next -- I can't go on;

I'm almost sorry that I e'er begun.

-- fra Lord Byrons Don Juan. Jeg har en kritisk anmeldelse av den norske gjendiktningen her.

Estetikk, relasjonell

Susanne Christensen vs. Jon Refsdal Moe, right here.

Gjennom sikkerhetskontrollen for Schiele

Etter å ha blitt behørig sikkerhetsklarert, gjensyn med en ungdomshelt: Egon Schiele. Det er noe ureduserbart ved de sterkeste bildene hans som forblir uberørt av kommersialiseringen. Det hjelper bare ikke å lage musematter av Schiele, han han slår deg likevel overende.

Hei der Martin!

Down is the New Up

Hands up

...
Ikke at jeg lar meg true, men jeg løfter likevel armene og stiller meg opp mot en vegg
gir frivillig fra meg mine personalia

rike: animalia
rekke: chordata
orden: primat
familie: hominidae
slekt: homo
art: sapiens
habitat: terrestrisk og

sent i evolusjonsrekken, med epiteler og ryggrad og sirkulasjonsorganer fullt utvokst og av en ætt som er dels ukjent, dels milanesisk, men jeg innrømmer også nedstammingen fra skallus, flimmerormer og ikter, at jeg tilhører en høyt utviklet art, men at jeg ennå ikke er i stand til å elske min neste, innrømmer at selv mine mest uselviske handlinger kan telles på en hånd...

-- fra Torild Wardenær: "Usikret I" i psi (2007)

Kontroversiell?

Privatroman

Dagens Morgenbladet har en notis om Elfriede Jelinek, som har begynt å legge ut det hun kaller en "privatroman" på sin hjemmeside www.elfriedejelinek.com:

I følge østerrikske Der Standard er dette et forsøk på å nedskalere en forfatterpersonlighet som har "vokst seg selv over hodet". Daniela Stigl skriver at Jelinek går fra det monumentale til den levende verden.
Romanen heter Neid ("Misunnelse"), og er en oppfølger til Lust ("Begjær") og Gier ("Grådighet") i en serie Jelinek skriver om de syv dødssynder. I følge Der Standard begynte nettromanen som et estetisk eksperiment, men den er også blitt et utfall mot "litteraturbransjen hvor forlagene stiller seg mellom forfatterne og leserne".

Damm vil ha debutanter

PILOT ønsker å fange opp talenter som kanskje ellers ville brenne inne...

-- Ny antologi på vei, redigeres av Bjørn Aagenæs & Thomas Lundbo. Og se hva de skriver:

De utvalgte bidragene vil bli presentert sammen med tekster av de beste debutantene fra de andre nordiske landene. Blant yngre forfattere har det vokst fram en halvoffentlig blogg- og tidsskriftssfære for utveksling av litteratur og litteraturkritikk på tvers av de nordiske grensene. Ved å presentere tekster fra de andre nordiske landene, ønsker Damm med PILOT å speile noe av den bredden som finnes i den unge nordiske litteraturen. Og la de norske debutantene inkluderes i et større nordisk litterært fellesskap, der likhetene er større enn ulikhetene.

... Men hey - det er visst håp for oss gamle og talentløse også: the SHÄDY ÄCRES publishing house har utlyst en alternativ konkurranse.

Den sidste avantgarde

Æstetik og terrorisme er nært forbundne størrelser. Hvordan? Ved at den europæiske avantgarde talrige gange siden det forrige århundredes begyndelse har findyrket båndet mellem chok, revolution og kunst: Kun det eksplosive kunstværk kan overhovedet ses og sanses i strømmen af kedelig, mainstream og, værst af alt, borgerlig kunst.

-- Mikkel Bruun Zangenberg anmelder Mikkel Bolts Den sidste avantgarde på Kornkammeret, som nå også publiserer anmeldelser.

Og her anmelder Susanne Christensen den samme boken.

Årets påskebudskap: Spis din neste som deg selv

Antropofagisk sf.
En bevægelse startet af forfatteren Ivan Carlos Regina i 1988, og navngivet efter de første brasillianske modernister, der kaldte sig "Menneskeædere". Idéen gik ud på at vinde international bevågenhed, idet man mente, at mere avancerede kulturer retfærdiggjorde lokale udtryksformer. Desværre fandt bevægelsen hverken markedsgrundlag eller markante udtryk. Dens grundlæggende fejl var at prædike forældet modernisme og tilegne sig et xenofobisk image. Bevægelsen nedlagdes officielt i 1995.

Nåh. Vær ikke for trygge. Beware, sier jeg dere: en antropofagisk revolusjon er på vei, om man skal tro det jeg var vitne til i påsken, på Hausmania. Hold et øye med denne multipliserte dramatikerens kokekar.

Getting inside my computer

In trying to literally get inside of my computer, I am attempting to force the body to conform to the dimensions of self-definition within the computer.

-- sitat & foto herfra.

This is the end

(lenke funnet hos Olesen)

Etikk, takk

I dag har jeg brukt litt energi på å slenge ut noen mer eller mindre gjennomtenkte innlegg her. Ellers bladde jeg i Le Monde diplomatique i lunsjen i dag - der var det blant annet mye stoff om den nokså nylig avdøde Baudrillard. Men det eneste jeg egentlig fikk lest, i lunsjen, var en tekst av Slavoj Zizek med tittelen "Levende død", en kommentar hvor han skriver om tendensen til legitimering, normalisering av bruk av tortur. Det ender i spekulasjon omkring de mulige konsekvensene av det han kaller "krigeretikk":

Hva om en del av prosedyren med å teste de amerikanske presidentkandidatene inkluderte offentlig tortur? Hva med en direktesendt «vannbrettet»-testing av kandidatene på plenen utenfor Det hvite hus? Kun de som holder ut lenger enn Mohammeds to og halvt minutt vil på middelaldersk vis være kvalifisert for en stilling som leder av den frie verdenen…

Litlive om essayistikk

Denne månedens Litlive er et temanummer om essayistikk. Vi byr på anmeldelser av verker om Kathy Acker, av François Cheng, Anders Olsson, Ander Monson og Siri Hustvedt ved henholdsvis Sissel Lie, Peter Borum, Mikkel Bruun Zangenberg, Nora Simonhjell og Johan Dahlbäck.

Oh yes! yes! yes!

Destinasjon Nikolaj

Virtuell champagne

til Judith Nærland & Christopher Haanes & Thomas Marco Blatt.

Kriget är slut men fortsätter

MonoMono -- lenke funnet på Errata.

Sj

-- er et dikt av Vemund Solheim Ådland, fra samlingen Repetisjon og åpenbaring, som er anmeldt her.

Apropos avantgardisme og vold, så skal det visst skje noe her.

Pst!

Nytt nummer av Fascicle er på nett - for den som har tid...

Gratulerer med 9-årsdagen

kjære Mathea!(seigdamene strekker seg lenger & non stop, til de er helt kake)

In memoriam Nina Simone

Das Beckwerk i Kunsthallen Nikolaj

I dag, torsdag 8. mars, i København, i Kunsthallen Nikolaj, åpner das Beckwerks store retrospektive utstilling The Return of The Democracy - samtidig er det, samme sted, premiere på en visjonær forestilling med samme tittel. Så hva sitter vi egentlig her i Oslo for? Sannelig om jeg vet.

Ready for take-off`?

Jo, tror det... kan jo sjekke eeen gang til:
Litlive.dk ... Litlive.se ... Litlive.no!

Den uhellige treenighet går herved i luften, som det heter på dansk, det har visst ikke noe med eksplosjoner å gjøre.

Next we take China! (Helt sant, vi har allerede sendt ut en fortropp...)

Stridsberg?

Nei, nei, det skal være Jäderlund. J-ä-d-e-r-l-u-n-d. Ikke? Neivel, da. Jeg skal lese Drömfakulteten, Susanne, jeg lover. Jeg har den her, den ser fin ut. Snart, snart...

Blixa for President

Så vil vi få en verden uten kabler, lovte han, på Fabrikken her i Oslo i går kveld, hvor han fremførte sitt "industrial stand-up comedy"-show "Rede/Speech".

Litteraturkritikerprisene 2006

Jäderlund!

N ä r      d u       v a r       v a r       d u

m a g e r       s o m       l j u s

i       m i n a       a r m -

a r       a v

v e t e       a v       g a r n       j a g

v e t       i n t e

v e m       d u       v a r

-- fra Ann Jäderlunds I en cylinder i vattnet av vattengråt, som jeg har skrevet 1350 tegn om her, i forbindelse med Aftenpostens årvisse presentasjon av samtlige nominerte til Nordisk Råds litteraturpris. (Desken tok før publisering kontakt med meg for å få sitatene riktig, og de har klart å få til både kursiv og sperring, men dessverre har mellomrommene mellom ordene falt bort der hvor skriften er sperret.)

Her ligger forresten et intervju med Jäderlund fra Bergen Poesifest 2002.

Om det går bra?

For ikke så lenge siden hadde jeg brakt meg selv i den situasjonen at jeg ikke kunne legge meg før jeg hadde skrevet ferdig en anmeldelse på 1350 tegn om Søndergaards Et skridt i den rigtige retning. En bok jeg allerede hadde lest, men jeg fant ut at jeg måtte lese gjennom den en gang til før jeg satte meg til å fullføre anmeldelsen. Med barnet sovende i naborommet satte jeg meg i sofaen, bevæpnet med en stor kanne kraftig pressekannekaffe, trakk bena opp under meg, og begynte å lese. Halvveis i boken måtte jeg (til tross for overdose koffein) gi tapt for utmattelsen, og sovnet, med hodet bakover, gapende. Men jeg visste jo at jeg ikke måtte, NEI, NEI, NEI, ikke sove! – det var nok derfor jeg drømte at jeg leste videre. Det morsomme var at jeg drømte boken annerledes enn den er, jeg husker det var noen dikt der som så ut som små buktende fisk utover siden. Så våknet jeg igjen, leste ut boken, tok den bærbare med inn på kjøkkenet, kokte meg en stor kopp med Earl Grey, og skrev ferdig anmeldelsen. Jeg tror jeg klarte å skille drøm og virkelighet i det jeg skrev.

No time

for blogging! Knapt tid til å puste... Blant (mye) annet fordi jeg har lovet bort en tekst om mannen som skrev disse linjene:

Dette er mitt legeme,
skapt for å favne,
naglet til smertens tre,
et, ravne!

Mission Iran, Norwegian version

– If you want, we can delete the recording! tilbyr jeg og tar et skritt frem. Straks farer tre hender avvergende opp, og sjefen snur til og med ryggen til for ikke å få øye på meg. – Please wait! Vi fryser, det begynner å bli temmelig anstrengende, dette. I prinsippet skulle vi jo bare avlevere et brev, ganske enkelt, i den europeiske teatertradisjonen, hos Shakespeare eller Ibsen, tar slike ting bare et øyeblikk.

-- denne ukens Morgenbladet bringer historien om da Bob Nielsen og Thomas Altheimer ble holdt tilbake av det iranske regimet.

Kritisk for kritikken

Jeg skulle ønske det var unødvendig å påpeke at alle vurderinger ikke er like gyldige, og at ulike kulturbrukere bedømmer kunst på ulike måter. Det betyr ikke at de såkalt folkelige vurderingene er uinteressante. Tvert imot. Som oftest gir de uttrykk for et genuint engasjement og et oppriktig ønske om å formidle en opplevelse til andre. Samtidig har ikke alle som ytrer seg, forutsetninger for å sette verket inn i en tradisjon og å sammenligne og vurdere det i forhold til andre verk i samme tradisjon ... I dag er det nettopp den analytiske og faglig funderte kritikken som er under press. Litteraturviteren Cecilie Wright Lund har i flere studier vist at selv om kulturstoffet i norsk dagspresse har økt, har argumentasjonsnivået i anmelderiet sunket. De grundige analysene har måttet vike plassen for overfladiske forbrukerveiledninger, spesielt i de store avisene.

-- sier Anne Merethe i en kommentar i dagens Aftenposten. Liknende problemstilling her.