Very special announcement

Claus Beck-Nielsen Memorial

pro-American free folk & beat the indies!

På Spasibar söndag den 30. september kl. 21:30

Claus Beck-Nielsen Memorial viderefører den musikalske arv efter sangskriveren og digteren Claus Beck-Nielsen, som gik bort i 2001. Udgav sidste år den roste CD The European Dream Scream på beckwerk records.
Siden da har de arbejdet på nyt materiale og sammenspillet et stærkt, tyst og vildt band, som har turneret i Danmark, Sverige og Östrig i löbet af sommeren.
Nu kommer Claus Beck-Nielsen Memorial til Oslo, MEN i en intim solo-version. Claus Beck-Nielsen Memorial har spillet solo i Oslo et par gange för: i maj 2006 på Spasibar og september 2006 på Oslo Mekaniske Värksted.
På söndag vil Claus Beck-Nielsen Memorial give en lavmält og intens koncert med storpoliske kärlighedssange.
Claus Beck-Nielsen Memorial er en del af Das Beckwerk, som i Norge bl.a. er kendt for de 2 romaner:
Claus Beck-Nielsen (1963-2001)- en biografi, Oktober Forlag 2006
og Irak-romanen:
Selvmordsaktionen, Oktober Forlag 2007

se og hör et par numre på:

myspace.com/clausbecknielsenmemorial

Poesimafiose funderinger

Denne teksten var på trykk i søndagsavisen, men kommer visst ikke på nett. Kanskje burde jeg være glad til, for den gjør meg litt nervøs, ikke fordi den er negativ, men fordi jeg lurer på om det er formuleringer der som kanskje kan misforstås, i disse poesimafiadebatt-tider? Men altså, om noen skulle få det for seg, så mener jeg slett ikke å hyle i det koret som klager over poesiens elitisme & antidemokratisme & iboende religionserstatninger, jeg mener bare at akkurat denne boken ikke er særlig god, fordi den mangler en type ... forankring ... for eksempel i bruken av et ord som "lov", som jeg synes blir lovlig luftig og tomt -- eksempelvis i skarp motsetning til hvordan Steinar Opstad bruker ordet "lov" i den følgende strofen fra Samle øksene inn for kvelden (2005), hvor man snarere finner en opptatthet av det akutte, problematiske forholdet mellom språket og verden:

Og det fins lover så enkle
at hvemsomhelst kan fremsi dem
liv så vanskelige
at ingen lov har rett til å kreve dem inn

Nyere danske kvindelige forfattere

Lysebu, somewhere i utkanten av Oslo, torsdag 20. september kl. 19.30: Litlives Mai Misfeldt snakker om et utvalg danske kvinnelige forfattere.

Jacques Roubaud

var (som ventet) et av høydepunktene på Verbale Pupiller. Om et par uker kommer han til Bergen, til Audiatur, sammen med en masse andre merkelige onkler og tanter.

Bablende iriser?

... åpenbaring tidlig søndag morgen, Testrup højskole. Jeg fikk ellers ikke tatt så veldig mange bilder i Århus, men det var det en del andre som tok seg av. Både her og her og her og her finnes det dokumentasjon. Og her er en kommentar jeg fant i avisen da jeg kom tilbake til Oslo natt til mandag.

Fare, fare krigsmann

Klassekampens Tom Egil Hverven og Litlives Trond Haugen diskuterer poesimafia, elitisme, antidemokratisme etc. Les artiklene i kommentarfeltet her.

Le Soleil?

Avantgarde for alle

Wallenstein mener at vi istedenfor å stille oss spørsmålene «hva er avant-garden?» eller «hva har den vært?», burde spørre: «Hva kan den bli?»

-- Annelie skriver om Rett Kopi her.

Tre ting på en gang

Festival, bokhandel og gigantisk katalog - Audiatur (poesiens svar på Kinderegget) har landet.

Prinsesse Pendry

Pendry kjem inn i det mørke rommet og glir diskret prinsesseaktig inn i spotlightglorien: «This is not theatre,» byrjar ho, og insisterer vidare på alt dette ikkje er, og at ho, Kate Pendry, er her som medium, og berre det. Så brakar det laus. For medium har ikkje av- og på-knappar slik tv har, sjølv om framsyninga er som ei reise i kosmisk kanal-surfing, med spedbarnsgråt, engle- og demonbrøl som apokalyptisk skiftande forteikn.

-- Elin Høyland om Kate Pendrys forestilling Dead Diana: Decade, som jeg så i går - en seanse som ganske raskt røsket meg ut av det kritisk distanserte moduset.

Alice B. Toklas' kokebok

kommer på norsk, med hasjkaker og det hele, og det kan man lese litt om her og her. Mer på Grapefrukt forlags nettsider.

Garantert Ragdefri bokhandel

Ikke i andedammen

men i Sandkassen foregår det for tiden en nokså interessant ordveksling om politikk & litteratur. Men hvor mange har lest Zangenbergs artikkel i Kritik, tro? Ikke jeg, men det tror jeg at jeg skal få gjort, snart. Og lurer på om jeg rekker å bli ferdig med det jeg skal i tide til å få med meg denne debatten også?

Oppdatering: debatten fortsetter her.

Nyheter fra Litlive

Poesien er litteraturens mest demokratiske genre. Den er så lett tilgjengelig. Dessverre finnes det en massiv motstand mot å erkjenne dette enkle faktumet, ikke minst i norske medier. Hva betyr egentlig medienes massive motstand mot poesiens tilgjenglighet? Jeg er ikke sikker, men jeg har en anelse.

-- Trond Haugen avslører at den største poetry swindle i dag er at vi lures til å tro at man må være ekstraordinær for å lese poesi. I Litlive #49 har han også skrevet om Ingrid Storholmen, og ellers skriver Ulf Karl Olov Nilsson om Markis de Sade, Kristine Kabel om Morten Søkilde, Johan Dahlbäck om Daniel Sjölin og Lars Bukdahl om Max Frisch.

Dessuten er Litlives kalender oppdatert med september måneds litterære livearrangementer i henholdsvis Danmark, Sverige og Norge.

Fra 1. september trer Martin Grüner Larsen (N) inn i Litlives redaksjon, som for øvrig består av Annelie Axén (S), Mariann Enge (N), Martin Glaz Serup (DK) og Thomas Nystrøm (DK).